Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
pist
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
piste
, av
italiensk
, av
pestare
‘trå, trampe på’
Betydning og bruk
rektangulært underlag som
fektere
står på
Artikkelside
bunn
1
I
,
botn
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bunn
;
norrønt
botn
Betydning og bruk
nederste, underste flate, underdel
Eksempel
båten lå med
bunnen
i været
;
på
bunnen
av kista
innerst
(
2
II)
i
bunnen
av hjertet
;
i
bunnen
av sjelen
;
være god på
bunnen
innerste enden av en innhul ting
eller
et hulrom
;
innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
Eksempel
i
bunnen
av dalen
grunn
(
1
I)
,
underlag
Eksempel
bluse med hvit
bunn
som etterledd i ord som
blomsterbunn
jordbunn
grunn under vann
Eksempel
havets
bunn
;
se
bunnen
lavmål
Eksempel
konjunkturene har nådd
bunnen
;
bunnen
er nådd
Faste uttrykk
dobbel bunn
i overført betydning
: dobbel mening
fra bunnen av
fra selve starten og helt til endes
lage mat fra bunnen av
gå til bunns i
fordype seg i
i bunn og grunn
helt igjennom, dypest sett, egentlig
hun er i
bunn
og grunn et sympatisk menneske
ikke være bunn i noen
være umettelig
det er ikke
bunn
i ham
kjenne til bunns
kjenne fullt ut
komme til bunns i
oppklare, finne ut av
skrape bunnen
i overført betydning
: ta i bruk det siste en har
Artikkelside
isslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
slag
(
1
I)
;
jamfør
jordslag
(
2
II)
Betydning og bruk
tynt islag som dannes når det faller regn på kaldt underlag
Artikkelside
lunn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlunnr
Betydning og bruk
rund stokk til underlag for noe som skal slepes
eller
flyttes fram
Eksempel
sette båten opp på
lunnene
stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
stang til å løfte tømmer med
;
våg
(
1
I
, 1)
stokk som er underlag i gulv og bærer plankene
;
gulvbjelke
Faste uttrykk
med lut og lunner
med alt som hører til eiendommen
;
med lut og lunnende
gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside
lunne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lunn
Betydning og bruk
legge
lunner
på en
slipp
(
2
II)
legge
lunner
som underlag i en stabel
eller lignende
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘stein’
Betydning og bruk
flat, tynn skive av naturstein
eller
kunstig materiale
Eksempel
legge
heller
foran inngangen
;
støpte
heller
som etterledd i ord som
bruddhelle
dørhelle
jernplate til å steke på
;
takke
(
1
I)
Eksempel
steke lefser på helle
fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat liten
grunne
(
1
I)
av berg i sjø
eller
vann
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
halmseng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seng
(2)
med
halm
som underlag
Artikkelside
objektglass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tynn glassplate til underlag eller feste for preparatet når en gransker noe i mikroskop
;
jamfør
objekt
(2)
Artikkelside
løpesko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko til å løpe med, tilpasset ulike underlag og ulike brukere
Artikkelside
madrass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
arabisk
‘sittepute’
Betydning og bruk
underlag til å ligge på, ofte i en seng
Eksempel
foretrekker du myke eller harde
madrasser
?
som etterledd i ord som
fjærmadrass
gummimadrass
luftmadrass
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100