Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1017 oppslagsord

proveniens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin provenire ‘oppstå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lånords proveniens
  2. bestand av skogstrær i et lokalmiljø;

pæl, pel 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som påle

Betydning og bruk

stokk (som er drevet ned i jorda);
Eksempel
  • bygget hvilte på pæler

Faste uttrykk

  • slå en pæl gjennom
    avlive (en påstand)
    • det kan slås en pæl gjennom ryktet

purpur

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt purpuri, purpura, fra latin; samme opprinnelse som porfyr

Betydning og bruk

  1. rødfiolett fargestoff
  2. tøy eller klær med purpurfarge
    Eksempel
    • kle seg i purpur

putt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som pytt (1

Betydning og bruk

dam, lite tjern

revir

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

  1. område som et dyr eller en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer
  2. område som en jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på

rijal

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som real (1

Betydning og bruk

myntenhet i Iran og flere arabiske land
Eksempel
  • i Iran er 1 rijal = 100 dinarer, i Saudi Arabia = 100 halala

vaffel 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av samme opprinnelse som tysk Wabe ‘vokskake i bikube’; beslektet med veve

Betydning og bruk

  1. bakverk med ruteformede fordypninger, stekt i vaffeljern
    Eksempel
    • nystekte vafler med jordbærsyltetøy

riviera

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘elvebredd, strandbredd’; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

strand, kyststrekning (særlig om den fransk-italienske middelhavskysten)

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;