Bokmålsordboka
ritus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ritus | ritusen | riter | ritene |
| rituser | ritusene | ||
Opphav
fra latinBetydning og bruk
religiøs skikk;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ritus | ritusen | riter | ritene |
| rituser | ritusene | ||