Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 197 oppslagsord

opplag

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘antall eksemplarer av en avis’ av tysk Auflage; opprinnelig ‘opplegging’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stort opplag av tømmer
  2. antall eksemplarer av en avis eller bok som trykkes på én gang
    Eksempel
    • avisen har et opplag på 10 000
  3. om skip: det å være ute av fart
    Eksempel
    • ligge i opplag;
    • gå i opplag

prognosemaker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som lager prognoser

produsent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. en som framstiller en vare
    Eksempel
    • Kenya er en stor produsent av kaffe;
    • prisen fra produsent er 200 kr
  2. person eller virksomhet som har det administrative (og økonomiske) ansvaret for produksjonen av en film, en teaterforestilling, et radio- eller tv-program eller lignende
  3. i økologi: organisme som lager organisk materiale

plaske

verb

Betydning og bruk

  1. om vann eller annen væske: slå mot noe så det spruter og lager lyd
    Eksempel
    • regnet plasket ned
  2. bevege seg i vann så det spruter og lager lyd
    Eksempel
    • barna plasker i vannet

pluviograf

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -graf

Betydning og bruk

instrument som lager en grafisk framstilling av nedbøren som er målt i et pluviometer

overskuddslager, overskottslager

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. beholdning av varer som ikke blir solgt
    Eksempel
    • overskuddslager av kyllingkjøtt
  2. lager av utstyr som ikke blir brukt
    Eksempel
    • militært overskuddslager

luftmaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som en lager ved å hente tråden gjennom en løkke

osteform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form (6) til å forme ostemasse i når en lager ost

orgelpipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rør i orgel som lager en tone når luft går gjennom det;
jamfør pipe (1, 2)

oscillator

substantiv hankjønn

Uttale

osilaˊtor, i flertall osilaˊtorer eller osilatoˊrer

Betydning og bruk

  1. noe som svinger eller pendler;
    jamfør oscillere
  2. apparat eller system som lager mekaniske, elektriske eller akustiske svingninger