Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vitnemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at en har bestått eksamen eller er ferdig med en utdannelse;
    Eksempel
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterer på vitnemålet

testimonium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Betydning og bruk

(skriftlig) vitnesbyrd, vitnemål

tingsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: vitne eller vitnemål for et ting (2, 4)

svennebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vitnemål om bestått svenneprøve

mesterbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vitnemål om bestått mesterprøve
  2. næringsbrev for håndverker

ettergjort

adjektiv

Betydning og bruk

som er etterlignet eller imitert
Eksempel
  • sende inn falske attester og et ettergjort vitnemål

avgangsvitnemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eksemplar

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som eksempel

Betydning og bruk

enkelt ting eller individ av flere lignende;
forkortet eks.
Eksempel
  • legg ved attester og vitnemål i tre eksemplarer;
  • trykke en brosjyre i 1000 eksemplarer;
  • studere et eksemplar av arten under mikroskop

eksamensvitnemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument som viser resultatet ved bestått eksamen;

rettkjenne

verb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

bekrefte at noe er riktig;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjent avskrift av protokoll;
    • rettkjente attester og vitnemål

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vitnemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at ein har bestått eksamen eller er ferdig med ei utdanning;
    Døme
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterar på vitnemålet

testimonium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Tyding og bruk

(skriftleg) vitnemål, vitnesbyrd;

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

seie seks

Tyding og bruk

Sjå: seks
  1. vere svært kraftig eller intens
    Døme
    • ballen traff han så det sa seks;
    • dei jobba så det sa seks;
    • dette er krise som seier seks
  2. vere svært bra
    Døme
    • eit vitnemål som seier seks;
    • ho kunne svare for seg så det sa seks

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Tyding og bruk

  1. grunntalet 6
    Døme
    • vere seks år;
    • seks meter lang;
    • klokka var mellom seks og sju
  2. skulekarakteren 6, som er den beste karakteren i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen
    Døme
    • få 6 i matematikk

Faste uttrykk

  • seie seks
    • vere svært kraftig eller intens
      • ballen traff han så det sa seks;
      • dei jobba så det sa seks;
      • dette er krise som seier seks
    • vere svært bra
      • eit vitnemål som seier seks;
      • ho kunne svare for seg så det sa seks

sveinebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vitnemål om greidd sveineprøve

utsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir eller er sagt;
    ord, ytring;
    munnleg vitnemål;
    påstand
    Døme
    • ei krass utsegn;
    • utsegna hans var lite gjennomtenkt;
    • mange utsegner tyder på dette
  2. Døme
    • rådet gav ei utsegn om saka

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitnemål;
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar

fråsegn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt frásǫgn, samanheng med segn; jamfør seie

Tyding og bruk

  1. munnleg framstilling eller vitnemål;
    Døme
    • det finst fråsegner om denne hendinga;
    • fråsegna lever enno;
    • det går fråsegner om styrken hans
  2. Døme
    • gje nokon fråsegn om noko;
    • skaffe seg fråsegn om god helse;
    • skrive fråsegn for ei stilling;
    • fråsegna om menneskerettane;
    • vedta ei fråsegn mot utbygginga;
    • leggje fram ei fråsegn

eksemplar

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som eksempel

Tyding og bruk

einskild ting eller individ av fleire liknande;
forkorta eks.
Døme
  • eit eksemplar av arta;
  • leggje ved vitnemål i tre eksemplar;
  • biblioteket kjøpte inn fem eksemplar av boka