Bokmålsordboka
mesterprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mesterprøve | mesterprøven | mesterprøver | mesterprøvene |
| hunkjønn | ei/en mesterprøve | mesterprøva | ||
Betydning og bruk
prøve som en svenn (1) må avlegge for å bli godkjent som mester (2)