Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

verifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. attestere riktigheten av;
    Eksempel
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av;
    til forskjell fra falsifisere
    Eksempel
    • verifisere en teori;
    • de har verifisert hypotesen

verifiserbar

adjektiv

Betydning og bruk

som det er mulig å verifisere (2)

verifikasjon

substantiv hankjønn

verifisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å verifisere eller bli verifisert
    Eksempel
    • verifikasjon av diagnosen;
    • verifikasjonen av dokumentene
  2. dokument eller uttalelse som verifiserer noe
    Eksempel
    • en skriftlig verifikasjon

rettkjenne

verb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

bekrefte at noe er riktig;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjent avskrift av protokoll;
    • rettkjente attester og vitnemål

Nynorskordboka 5 oppslagsord

verifisere

verifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. stadfeste at noko er rett
    Døme
    • verifisere ei avskrift
  2. granske og slå fast at noko er riktig;
    til skilnad frå falsifisere
    Døme
    • verifisere ein teori;
    • dei har verifisert hypotesen

verifiserbar

adjektiv

Tyding og bruk

som det er mogleg å verifisere (2)

verifikasjon

substantiv hankjønn

verifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å verifisere eller bli verifisert
    Døme
    • verifikasjonen av diagnosen;
    • verifikasjon av dokument
  2. dokument eller utsegn som verifiserer noko
    Døme
    • skriftleg verifikasjon

rettkjenne

rettkjenna

verb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

stadfeste at noko er rett;
  • brukt som adjektiv:
    • rettkjend utskrift av protokoll;
    • rettkjende attestar og vitnemål

-fisere

-fisera

verb

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga;