Bokmålsordboka
stadfeste
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stadfeste | stadfester | stadfesta | har stadfesta | stadfest! |
stadfestet | har stadfestet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stadfesta + substantiv | stadfesta + substantiv | den/det stadfesta + substantiv | stadfesta + substantiv | stadfestende |
stadfestet + substantiv | stadfestet + substantiv | den/det stadfestede + substantiv | stadfestede + substantiv | |
den/det stadfestete + substantiv | stadfestete + substantiv |
Opphav
av stad ‘sted’ og II festeBetydning og bruk
bekrefte, fastslå gyldigheten av
Eksempel
- Høyesterett stadfestet dommen;
- meldingen er ikke stadfestet