Bokmålsordboka
verifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verifisere | verifiserer | verifiserte | har verifisert | verifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| verifisert + substantiv | verifisert + substantiv | den/det verifiserte + substantiv | verifiserte + substantiv | verifiserende |
Opphav
fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
- attestere riktigheten av;
Eksempel
- verifisere en avskrift
- undersøke og fastslå riktigheten av;til forskjell fra falsifisere
Eksempel
- verifisere en teori;
- de har verifisert hypotesen