Bokmålsordboka
verifikasjon
substantiv hankjønn
verifisering
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en verifikasjon | verifikasjonen | verifikasjoner | verifikasjonene |
| en verifisering | verifiseringen | verifiseringer | verifiseringene | |
| hunkjønn | ei/en verifisering | verifiseringa | ||
Betydning og bruk
- det å verifisere eller bli verifisert
Eksempel
- verifikasjon av diagnosen;
- verifikasjonen av dokumentene
- dokument eller uttalelse som verifiserer noe
Eksempel
- en skriftlig verifikasjon