Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verdt

Betydning og bruk

  1. god nok (for)
    Eksempel
    • en verdig vinner;
    • en verdig arvtaker;
    • være tilliten verdig;
    • være, bli funnet verdig til noe
  2. Eksempel
    • sette opp et verdig ansikt
Artikkelside

verdige

verb

Opphav

etter lavtysk; av verdig

Betydning og bruk

nedlate seg til å la bli til del
Eksempel
  • hun verdiget ham ikke et svar
Artikkelside

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet
Eksempel
  • en ærverdig gammel herre;
  • en ærverdig middelalderkirke
Artikkelside

velfortjent

adjektiv

Betydning og bruk

godt verdig
Eksempel
  • velfortjent ros, straff
Artikkelside

spansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Spania og spaniere
    Eksempel
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. Eksempel
    • gå der så spansk som en greve

Faste uttrykk

  • ?
    paprika; chilipepper
  • en spansk en
    handling som er litt på kanten;
    bløff
    • ta en spansk en
  • spansk flue
  • spansk kappe
    gammelt strafferedskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikke når opp til taket
  • spanske ryttere
    bærbart hinder som raskt kan settes opp som veisperring og lignende
Artikkelside

ynkverdig

adjektiv

Opphav

egentlig ‘verdig til å ynkes’

Betydning og bruk

Artikkelside

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

verdig til tillit, pålitelig, stø
Eksempel
  • en troverdig person, forklaring
Artikkelside

majestetisk

adjektiv

Betydning og bruk

kongelig, verdig, storslått
Eksempel
  • en majestetisk holdning
Artikkelside

salvelse

substantiv hankjønn

Opphav

av salve (3

Betydning og bruk

overdrevent verdig og høytidelig måte å tale eller være på
Eksempel
  • tale med salvelse
Artikkelside

uverdig

adjektiv

Uttale

også uvæˊr-

Betydning og bruk

  1. mindreverdig, nedverdigende
    Eksempel
    • han fikk en uverdig behandling fra myndighetenes side
  2. som ikke er på høyde med ens standard eller verdighet
    Eksempel
    • forhold som er et kulturland uverdige eller uverdige for et kulturland
  3. som ikke er god nok eller verdig (til)
    Eksempel
    • han følte seg uverdig til en slik nåde
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verd (4

Tyding og bruk

  1. god, gjæv nok (til)
    Døme
    • ein verdig vinnar;
    • vere tilliten verdig;
    • vere verdig til noko;
    • bli funnen verdig til noko
  2. Døme
    • setje opp eit verdig andlet
    • høveleg og roleg
      • ei verdig framferd
Artikkelside

gå an

Tyding og bruk

vere mogleg, akseptabel eller tillaten;
Sjå: gå
Døme
  • det må gå an å be om ein verdig debatt
Artikkelside

majestetisk

adjektiv

Tyding og bruk

kongeleg, verdig, storfelt
Døme
  • eit majestetisk landskap
Artikkelside

gravitetisk

adjektiv

Tyding og bruk

høgtideleg, stiv, verdig;
jamfør gravitet
Døme
  • ein gravitetisk sørgjemarsj
Artikkelside

gravitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung’

Tyding og bruk

altfor høgtideleg og verdig framferd
Artikkelside

fortene

fortena

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør for- (2

Tyding og bruk

vere verdig eller skuldig til
Døme
  • han fortener ein stor takk;
  • fortene hjelp;
  • sigeren var fortent;
  • få straff som fortent;
  • dette hadde ho ikkje fortent!

Faste uttrykk

  • løn som fortent
    straff eller liknande som ein fortener
Artikkelside

forteneste, fortenest

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha god forteneste på aksjane;
    • 10 % forteneste
  2. det å ha gjort seg verdig til;
    det å fortene;
    Døme
    • det er di forteneste at det gjekk bra
Artikkelside

velærverdig

adjektiv

Tyding og bruk

mest skjemtande: særs verdig
Døme
  • sitje velærverdig som ein bisp
Artikkelside

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben
Artikkelside

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe
Artikkelside
Side 1 av 4