Bokmålsordboka
ærverdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærverdig | ærverdig | ærverdige | ærverdige |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
verdig eller respektinngytende på grunn av høy alder, høy stand eller kvalitet
Eksempel
- en ærverdig gammel herre;
- en ærverdig middelalderkirke