Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

cover 2

substantiv intetkjønn

Uttale

kåvˊver

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

omslag (2) rundt bok, magasin, cd, nettbrett, mobil og annet
Eksempel
  • han likte bildet på coveret

zimbabwer

substantiv hankjønn

Uttale

simbab´ver

Betydning og bruk

person fra Zimbabwe

server 1, sørver 1

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tjenester til enheter i et datanett (2), for eksempel lagring av data, e-post og nettsider;
Eksempel
  • hjemmesiden ligger på en server hos et amerikansk firma

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Se: heil

heil 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som hel (1; jamfør hill

Faste uttrykk

  • heil og sæl
    hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler)

vær 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver ‘fangstplass ved sjøen’

Betydning og bruk

  1. strandsted som folk driver fiske fra;
    Eksempel
    • i Nord-Norge er det mange vær
  2. sted der en sanker egg og dun av sjøfugl

var 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘bre over, dekke’; jamfør verge (4

Betydning og bruk

beskyttende overtrekk;
jamfør putevar

cover 1

substantiv hankjønn

Uttale

kåvˊver

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

(innspilt) framføring av sang som er blitt kjent ved en annen artist;
Eksempel
  • de spilte en cover

labrador retriever

substantiv hankjønn

Uttale

labˊradår retriˊver

Opphav

jamfør labrador

Betydning og bruk

retriever med bred skalle, små ører og grov, glatt pels, brukt til jakt og som familiehund

golden retriever

substantiv hankjønn

Uttale

gåuˊlden retriˊver eller  gålˊden retriˊver

Opphav

fra engelsk ‘gyllen retriever’

Betydning og bruk

mellomstor retriever med halvlang, gyllen pels

Nynorskordboka 79 oppslagsord

vêr 1, ver 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. hanndyr av sau;
    Døme
    • ein svart vêr med store horn
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
    Døme
    • han er vêr

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    1. rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    2. vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: verja

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver, av verja ‘breie over, dekkje’; jamfør verje (2

Tyding og bruk

vernande overtrekk;
jamfør putevar

server, sørvar

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tenester til einingar i eit datanett (2), til dømes lagring av data, e-post og nettsider;
Døme
  • den elektroniske bokhandelen er ein database på ein stor server

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg;
    • tilby ein rimelegare løysing;
    • eg valde den rimelegaste varianten
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper problem;
    ikkje lett (2);
    Døme
    • vi står overfor eit vanskeleg val;
    • eksamenen var vanskelegare denne gongen;
    • advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
    • brukt som adverb:
      • diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
      • dei har det vanskeleg økonomisk;
      • dei har vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    Døme
    • ikkje ver så vanskeleg!
    • han har eit vanskeleg sinn;
    • ho er i ein vanskeleg alder