Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vegetere

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

leve som en plante, uten åndelig aktivitet;

leve i åndelig uvirksomhet

Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; se vegetere

Betydning og bruk

som hører til plantelivet;
som gjelder næringen og veksten til organismer
vegeterende;
åndelig uvirksom
Eksempel
- en vegetativ tilværelse

Faste uttrykk

det vegetative nervesystemet
det autonome nervesystemet
vegetativ fase
den delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
vegetativ formering
formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende,;
til forskjell fra kjønnet formering
vegetative funksjoner
funksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevistheten og viljen, for eksempel hjertet og innvollene

Artikkelside

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se vegetere

Betydning og bruk

levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område), planteliv

Eksempel

vegetasjonen er fattig høyt til fjells

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vegetere

vegetera

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

leve som ei plante, utan åndeleg verksemd
i overført tyding: leve eit liv i gjerandsløyse

Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå vegetere

Tyding og bruk

som høyrer til plantelivet;
som gjeld næringa og voksteren til organismar
som lever passivt, vegeterande

Faste uttrykk

vegetativ øksling/formeiring
øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
til skilnad frå kjønna øksling
vegetativ øksling er det vanlige for denne planta;
ved vegetativ formeiring er avkommet identisk med morplanta
vegetative funksjonar
funksjonar som ikkje direkte er underlagde medvitet og viljen, til dømes i hjartet og innvolane

Artikkelside

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; sjå vegetere

Tyding og bruk

levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område)

Døme

vegetasjonen er fattig høgt til fjells

Artikkelside