Nynorskordboka
vegetativ
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vegetativ | vegetativt | vegetative | vegetative |
Opphav
frå mellomalderlatin; sjå vegetereTyding og bruk
- som høyrer til plantelivet;som gjeld næringa og voksteren til organismar
- som lever passivt, vegeterande
Faste uttrykk
- vegetativ øksling/formeiringøksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
til skilnad frå kjønna øksling- vegetativ øksling er det vanlige for denne planta;
- ved vegetativ formeiring er avkommet identisk med morplanta
- vegetative funksjonarfunksjonar som ikkje direkte er underlagde medvitet og viljen, til dømes i hjartet og innvolane