Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2120 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
fortolkningslære
,
fortolkingslære
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lære om systematisk tolkning eller tyding av ytringer
;
hermeneutikk
Eksempel
juridisk fortolkningslære
Artikkelside
Nynorskordboka
2119
oppslagsord
tyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðing
Tyding og bruk
det å
tyde
(
2
II
, 1)
;
utgreiing, tolking, forklaring
Døme
gje ei rang tyding av stadnamnet
det å
tyde
(
2
II
, 2)
noko (visst)
;
det som noko tyder
;
(tanke)innhald,
meining
(1)
Døme
tydinga av ordet
;
symbolet har fleire tydingar
;
bruke ordet i overført tyding
Artikkelside
sprang
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
springe
Tyding og bruk
rørsle når ein spring
;
løp
(1)
,
renn
(1)
Døme
kome i fullt sprang
;
leggje på sprang
;
han sette på sprang nedetter lia
hopp
(
1
I
, 1)
,
byks
Døme
i to sprang var ho inne i stova att
som etterledd i ord som
lengdesprang
stavsprang
i overført tyding: brå
overgang
(4)
;
hopp
(
1
I
, 4)
Døme
ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien
som etterledd i ord som
kvantesprang
tankesprang
Faste uttrykk
stå på spranget
vere klar for endring
bygda står på spranget til ei ny tid
ta nokon på spranget
nå att nokon ved å springe
våge spranget
driste seg til å setje i gang med noko
dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside
hopp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hopp
Tyding og bruk
det å
hoppe
(
2
II
, 1)
;
byks
Døme
han gjorde eit langt hopp
;
haren kom i lange hopp
hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
Døme
Noreg gjorde det best i hopp og løp
;
vere med både i hopp og langrenn
oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
Døme
han kom skeivt ut frå hoppet
i
overført tyding
:
sprang
(
1
I
, 2)
Døme
framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950
;
utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside
akterspegel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
akter
og
spegel
Tyding og bruk
tverr
akterende
på somme båttypar
i
overført tyding
:
bakende
(2)
Døme
ha ein stor
akterspegel
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
ungfole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung hest
Døme
ale opp ungfoler
i overført tyding: ung gut
Døme
han er ikkje nokon ungfole lenger
;
han sprang oppover åsen som ein ungfole
Artikkelside
kaskade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
cascata
‘falle’
;
av
latin
cadere
‘falle’
Tyding og bruk
kunstig vassfall, foss i park
eller liknande
i
overført tyding
: (svært) stor mengd
Døme
ein kaskade av lys
;
kaskadar av feiltrinn
Artikkelside
vêre
,
vere
4
IV
vêra, vera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
viðra
;
samanheng med
vêr
(
2
II)
Tyding og bruk
få teven av
;
snuse
(1)
Døme
elgen vera mot vinden
;
hunden vera viltet
i
overført tyding
:
ane
(
2
II)
,
føresjå
Døme
vere sensasjon
Artikkelside
trumfess
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i kortspel:
ess
(
2
II
, 1)
i
trumf
(1)
i overført tyding: noko eller nokon som skal føre til siger
Døme
trumfesset på det norske laget
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
1
2
3
…
212
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
212
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100