Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mye arbeid, sterkt opptatt
    Eksempel
    • hun hadde det travelt (med noe);
    • travel som en maur;
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen
  2. som adverb:
    Eksempel
    • han var travelt opptatt med noe
Artikkelside

løpe/fly som en strikkball

Betydning og bruk

ha det svært travelt;
Eksempel
  • hun løper som en strikkball mellom arbeid og hjem;
  • lederen fløy som en strikkball på kontoret
Artikkelside

henge i klokkestrengen

Betydning og bruk

ha det travelt, passe tiden;
Artikkelside

strikkball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) ball som er festet i en strikk

Faste uttrykk

  • løpe/fly som en strikkball
    ha det svært travelt
    • hun løper som en strikkball mellom arbeid og hjem;
    • lederen fløy som en strikkball på kontoret
Artikkelside

stresse

verb

Betydning og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stresset og stressende
    Eksempel
    • denne situasjonen stresser meg;
    • jeg mener ikke å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsomt;
    mase og kjase;
    jamfør stresset
    Eksempel
    • du må ikke stresse så mye;
    • det er ingen grunn til å stresse rundt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det mer med ro;
    senke tempoet
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinn – ha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta og ta

Betydning og bruk

  1. som er i arbeid;
    Eksempel
    • en opptatt kvinne;
    • sjefen er opptatt
  2. ikke ledig
    Eksempel
    • plassen er opptatt;
    • de opptatte setene

Faste uttrykk

  • være opptatt av
    være interessert eller engasjert i
    • han er opptatt av miljøvern;
    • hun er bare opptatt av seg selv
  • være opptatt med
    være sysselsatt med noe slik at en ikke har tid til noe annet
    • være travelt opptatt med å bake
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
  2. brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • henge i klokkestrengen
    ha det travelt, passe tiden
Artikkelside

henge 2

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1

Betydning og bruk

  1. få noe til å henge (1, 1)
    Eksempel
    • henge jakka på knaggen;
    • henge kniven i beltet;
    • de hengte opp bildene;
    • han har hengt opp klesvasken
  2. ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
    Eksempel
    • henge den dødsdømte fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Eksempel
    • hesten henger hodet ned
  4. feste noe;
    gjøre fast
    Eksempel
    • henge kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noe å henge fingrene i
    ha noe å gjøre;
    ha det travelt
    • politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
  • henge seg
    begå selvmord ved henging
  • henge seg fast i
    bli sittende fast i
    • grenene hengte seg fast i buksene
  • henge seg opp
    om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
    gå i stå
    • pc-en har hengt seg opp
  • henge seg opp i
    feste seg ved;
    ikke klare å frigjøre seg fra
    • henge seg opp i detaljer
  • henge seg på
    • ta fatt i og holde seg fast
      • syklisten hengte seg på bilen i fart
    • plassere seg tett opptil
      • hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
    • bli med på
      • henge seg på kritikken
  • henge ut noen
    kritisere noen offentlig;
    utlevere noen
    • henge ut folk i sosiale medier;
    • de ble hengt ut som løgnere
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

som har mykje arbeid;
sterkt oppteken;
Døme
  • ho hadde det travelt (med noko);
  • travle hender;
  • fredag er travlaste dagen i butikken
  • som adverb:
    • vere travelt oppteken med noko
Artikkelside

strikkball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(liten) ball som er festa til ein strikk

Faste uttrykk

  • fly/fare som ein strikkball
    ha det svært travelt
    • forskaren flyg som ein strikkball og hentar materiell;
    • direktøren har fare som ein strikkball mellom ulike møte
Artikkelside

stresse

stressa

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør stress

Tyding og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stressa og stressande
    Døme
    • tanken på eksamen stressar meg;
    • det var ikkje meininga å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsamt;
    mase og kjase;
    jamfør stressa
    Døme
    • du må ikkje stresse så mykje;
    • dei stressa rundt for å nå alt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det meir med ro;
    senke tempoet
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinn – ha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside

frametter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå frametter vegen
    • brukt som adverb
      • arbeidet går frametter
  2. om tid: (vidare) framover, utover, utetter
    Døme
    • frametter våren
    • brukt som adverb
      • det blir travelt no frametter

Faste uttrykk

  • og så frametter
    og så bortetter, og så vidare;
    forkorta osfr.
    • bøker, blad, hefte og så frametter
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside

fly/fare som ein strikkball

Tyding og bruk

ha det svært travelt;
Døme
  • forskaren flyg som ein strikkball og hentar materiell;
  • direktøren har fare som ein strikkball mellom ulike møte
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside
Side 1 av 3