Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
271 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel
Artikkelside

regjerende mester

Betydning og bruk

person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap;
Eksempel
  • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lavtysk hertoch; av hær opprinnelig ‘hærfører’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høyeste rang
    Eksempel
    • hertugen og hertuginnen av Cambridge
  2. om eldre forhold: hærfører;
Artikkelside

sosionom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person med bachelorutdanning i sosialt arbeid
Artikkelside

seniorrådgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som rådgiver
Artikkelside

selvtitulert, sjøltitulert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en tittel en selv har gitt seg
    Eksempel
    • hun er selvtitulert fotballekspert
  2. som har samme tittel som utgiveren, særlig brukt om et album med samme navn som artisten
    Eksempel
    • Beyoncé gav ut det selvtitulerte albumet ‘Beyoncé’
Artikkelside

seniorkonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som konsulent
Artikkelside

Kristus

egennavn

Opphav

fra gresk Khristos ‘den salvede’

Betydning og bruk

i kristen tro: tittel på Jesus (1)
Eksempel
  • troen på Jesus Kristus;
  • i tiden rundt Kristi fødsel;
  • Kristi lære

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    etter vår tidsregning;
    forkortet e.Kr.
    • Bergen ble grunnlagt i 1070 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt satt som år 1);
    før vår tidsregning;
    forkortet f.Kr.
    • Julius Caesar ble drept i 44 f.Kr.
Artikkelside

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘storhet’, av maior ‘større’

Betydning og bruk

tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennes Majestet Dronningen;
  • Deres Majestet

Faste uttrykk

  • i ensom majestet
    uten selskap;
    med avstand til andre;
    alene
    • sitte i ensom majestet på rommet sitt;
    • fullføre løpet i ensom majestet
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; frå latin titulus, eigenleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ei tekst (bok, hefte, skrift, del av utgreiing, (avis)artikkel og liknande)
    Døme
    • boktittel
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • grevetittel;
    • ein fin tittel
    • i idrett: nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
      • forsvare (EM-)tittelen frå i fjor
Artikkelside

overskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. (karakteriserande) tittel over ein tekst
    Døme
    • lese berre overskriftene i avisa
  2. kort innleiing til innslag i nyhendesending i radio eller fjernsyn
Artikkelside

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lågtysk hertoch; av hær opphavleg ‘hærførar’

Tyding og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høgaste rang
    Døme
    • hertugen av Edinburgh
  2. om eldre forhold: hærførar;
Artikkelside

sosionom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person med bachelorutdanning i sosialt arbeid
Artikkelside

seniorrådgjevar, seniorrådgivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person i ei høgare stilling som rådgjevar
Artikkelside

sjølvtitulert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein tittel som ein sjølv har gjeve seg
    Døme
    • han er sjølvtitulert ekspert i det aller meste
  2. som har same tittel som utgjevaren, særleg brukt om eit album med same namn som artisten
    Døme
    • Beyoncé gav ut det sjølvtitulerte albumet ‘Beyoncé’
Artikkelside

seniorkonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person i ei høgare stilling som konsulent
Artikkelside

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

regjere

regjera

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. ha makta;
    styre
    Døme
    • regjere i eit land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
    • pengane regjerer verda
    • brukt som adjektiv:
      • ein regjerande monark
  2. herse med;
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerande meister
    nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
    • ho er regjerande meister på 1500 m
Artikkelside
Side 1 av 14