Avansert søk

280 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel

ærestittel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få ærestittelen ‘Landsfaderen’

æresborger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel som for eksempel en by hedrer en person med som følge av rosverdig virksomhet innenfor kulturliv eller lignende
Eksempel
  • kunstneren ble utnevnt til æresborger av Sarpsborg

storhertuginne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kvinnelig regjerende monark i rang mellom konge og hertug
  2. (tittel for) ektefellen til en storhertug

stormogul

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel på muslimske herskere i India (1526–1858);
jamfør mogul

storhertug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) fyrste med rang mellom konge og hertug
Eksempel
  • storhertugen av Luxemburg

sjah

substantiv hankjønn

Opphav

fra persisk ‘hersker, konge’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (tittel på) konge i Iran, Afghanistan og enkelte naboland

siviløkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høyskolenivå

sivilagronom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person som har avgangseksamen fra den tidligere Norges landbrukshøgskole, og som har jordbruksvitenskap som kjernefag

sira

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sir (2

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
  • sira Eirik

Nynorskordboka 139 oppslagsord

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opphavleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
    Døme
    • stykket har ein ironisk tittel;
    • kva var tittelen på boka?
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • ein fin tittel;
    • ha tittelen greve;
    • ein beskytta tittel
  3. nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
    Døme
    • forsvare tittelen frå i fjor

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

kong 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som konge (1

Tyding og bruk

  1. tittel for konge (1, 1) føre namnet
    Døme
    • kong Harald
  2. tittel føre nemning på noko som er mektig eller størst i sitt slag;

ærestittel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ærestittelen ‘verdas beste’

æresborgar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel som til dømes ein by heidrar ein person med som følgje av rosverdig verksemd innanfor kulturliv eller liknande
Døme
  • musikaren er æresborgar av New Orleans

stud.jur.

forkorting

Opphav

forkorting for latin studiosa eller studiosus juris

Tyding og bruk

(tittel for) person som studerer jus (2

storhertuginne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (tittel for) kvinneleg regjerande monark i rang mellom konge og hertug
  2. (tittel for) ektefellen til ein storhertug

stormogul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel for muslimske herskarar i India (1526–1858);
jamfør mogul

storhertug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) fyrste med rang mellom konge og hertug
Døme
  • storhertugen av Luxemburg

sjah

substantiv hankjønn

Opphav

frå persisk ‘styrar, konge’

Tyding og bruk

om eldre forhold: (tittel på) konge i Iran, Afghanistan og somme granneland