Artikkelside

Bokmålsordboka

titulere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tituleretitulerertitulertehar titulerttituler!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
titulert + substantivtitulert + substantivden/det titulerte + substantivtitulerte + substantivtitulerende

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Betydning og bruk

tiltale eller omtale en person med tittel;
Eksempel
  • hun insisterte på å bli titulert reisekonsulent;
  • titulere seg som norgesmester