Bokmålsordboka
navngi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å navngi | navngir | navnganavngav | har navngitt | navngi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| navngitt + substantiv | navngitt + substantiv | den/det navngitte + substantiv | navngitte + substantiv | navngiende |
Betydning og bruk
- gi navn til, sette navn på
Eksempel
- forskerne har fått navngitt halvparten av de nyoppdagede artene
- si navnet, oppgi navn
Eksempel
- navngi de mistenkte
- brukt som adjektiv
- tipset kom fra en ikke navngitt person