Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

bølge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs
Artikkelside