Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
39654 treff

Bokmålsordboka 18534 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer fram til et tidspunkt;
fram til
Eksempel
  • hun gikk til hun ikke orket mer;
  • de satt oppe til julenissen kom
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

tørrlast

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

last (1, 1) av varer i fast form eller i emballasje;
til forskjell fra bulklast
Eksempel
  • skipet fraktet tørrlast som jernmalm og kull
Artikkelside

bulklast

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løs, uemballert last, for eksempel korn, kull eller olje;
jamfør bulk (2;
til forskjell fra tørrlast
Eksempel
  • transportere olje som bulklast
Artikkelside

tørrgjær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørket gjær i pulverform, brukt blant annet til gjærbakst;
til forskjell fra fersk gjær og pressgjær
Eksempel
  • tørrgjær tilsettes direkte i melet
Artikkelside

tørrflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flue (2) som flyter oppå vannet;
til forskjell fra våtflue
Eksempel
  • ta ørret med tørrflue
Artikkelside

tørrfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. usaltet fisk (særlig torsk) som er vindtørket på hjell;
    til forskjell fra klippfisk
    Eksempel
    • en rett av tørrfisk og ferske grønnsaker;
    • fra Bergen ble tørrfisk eksportert til hele Europa
  2. kjedelig person;
    Eksempel
    • en skikkeliig tørrfisk
Artikkelside

tørrdrakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tett dykkerdrakt med et isolerende luftlag som holder en noenlunde tørr;
til forskjell fra våtdrakt
Artikkelside

tørrdokk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dokk (2, 1) som kan tømmes for vann slik at skipet blir liggende tørt og en kommer til de delene av skipet som vanligvis ligger under vann for å reparere eller lignende;
til forskjell fra flytedokk
Eksempel
  • gå i tørrdokk;
  • skipet ligger i tørrdokk for rustbehandling
Artikkelside

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle;
    • ha et tørkle i halsen
  2. lite tøystykke, særlig til å pusse nesen med;
Artikkelside

Nynorskordboka 21120 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt;
til dess at
Døme
  • ho gjekk til ho ikkje orka meir;
  • julenissen venta til alle barna hadde sovna
Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – til – dess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

tørrlast

substantiv hokjønn eller hankjønn

turrlast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

last (1, 1) av varer i fast form eller i emballasje;
til skilnad frå bulklast
Døme
  • tørrlast som kol og korn
Artikkelside

bulklast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

last i form av laust massegods som korn, kol eller olje;
jamfør bulk (2;
til skilnad frå tørrlast
Døme
  • båten gjekk med bulklast
Artikkelside

tørrgjær, turrgjær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørka gjær i pulverform, brukt mellom anna til gjærbakst;
til skilnad frå fersk gjær og pressgjær
Døme
  • ha tørrgjær direkte i mjølet
Artikkelside

tørrfôr, tørrfor, turrfôr, turrfor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyrefôr som ikkje er tilsett væske;
    til skilnad frå blautfôr (2)
    Døme
    • tørrfôr kan lagrast lenge;
    • hunden min liker ikkje tørrfôr
  2. tørt høy;
Artikkelside

tørrfluge, turrfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fluge (2) som flyt oppå vatnet;
til skilnad frå våtfluge
Døme
  • fiske med tørrfluge
Artikkelside

tørrfisk, turrfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell;
    til skilnad frå klippfisk
    Døme
    • en rett av tørrfisk og ferske grønsaker;
    • Bergen var sentrum for eksport av tørrfisk frå Nord-Noreg
  2. keisam person;
    Døme
    • ein skikkelig tørrfisk
Artikkelside

tørrdrakt, turrdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tett dykkardrakt med eit isolerande luftlag som held ein nokolunde tørr;
til skilnad frå våtdrakt
Artikkelside