Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
39894 treff

Bokmålsordboka 18667 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer fram til et tidspunkt;
fram til
Eksempel
  • hun gikk til hun ikke orket mer;
  • de satt oppe til julenissen kom
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

chartring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

sjartring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

sjartri`ng

Opphav

av chartre

Betydning og bruk

leie av framkomstmiddel, særlig båt eller fly, til et bestemt formål
Eksempel
  • forsvaret har ofte behov for chartring av fly
Artikkelside

bytrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trikk som brukes til kollektivtransport innad i en by
Eksempel
  • bytrikken i San Francisco er et turistmål i seg selv
Artikkelside

baneløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) som foregår på en tilpasset bane;
til forskjell fra terrengløp
Eksempel
  • trene til maraton og baneløp;
  • kjøre baneløp
Artikkelside

byrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig plass i byen
Eksempel
  • skape nye, attraktive byrom;
  • stille ut kunst i byrommet;
  • partiet sier nei til reklame i byrommet
Artikkelside

byggegrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underlag som en bygger noe oppå
Eksempel
  • undersøke om tomta har sikker byggegrunn;
  • legge en utfylling som byggegrunn til nye boliger
Artikkelside

bybuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

buss (1 som brukes til kollektivtransport innad i en by;
til forskjell fra ekspressbuss, flybuss og turbuss
Eksempel
  • ta flybussen inn til byen og bybuss videre til rett adresse
Artikkelside

bremseklaff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klaff (1, 1) som er festet til flyvinge, og som kan løftes for å bremse flyet
Artikkelside

døgne

verb

Opphav

av døgn

Betydning og bruk

være våken et helt døgn
Eksempel
  • han ble nødt til å døgne for å bli ferdig med arbeidet innen fristen
Artikkelside

Nynorskordboka 21227 oppslagsord

til 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer fram til eit tidspunkt;
til dess at
Døme
  • ho gjekk til ho ikkje orka meir;
  • julenissen venta til alle barna hadde sovna
Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – til – dess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: omgrep (1) innanfor eit fagområde
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep
  2. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet
Artikkelside

verbtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidfesting av ei hending i fortid, notid eller framtid slik ho går fram av forma til verbet i ei setning;
Døme
  • forfattaren leikar med verbtidene;
  • eg vil tilrå å skrive teksten i ei anna verbtid
Artikkelside

ettersøksjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjere slutt på lidinga til dyret
Døme
  • dei byrja ettersøksjakt med ein gong for å finne ut om bjørnen var skadeskoten
Artikkelside

ettersøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør søk (2

Tyding og bruk

leiting etter skadde dyr for å finne ut om dei bør avlivast;
Døme
  • nytte hund til ettersøk av trafikkskadd vilt;
  • jaktlaget sette i gang ettersøk etter den påskotne elgen omgåande
Artikkelside

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
    ekstra-, tilleggs-;
    i ord som bonuspoeng
  2. førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
Artikkelside

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

samnemning på personar ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men har ein familiær relasjon til
Døme
  • i ferien skal eg på tur med familien og bonusfamilien;
  • etter at mor og far fekk seg nye kjærastar, har ungane fått ein stor bonusfamilie på begge sider
Artikkelside

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
Artikkelside