Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

suspendere

verb

Uttale

suspangdeˊre

Opphav

fra latin ‘henge opp, oppheve’

Betydning og bruk

  1. midlertidig avsette fra et embete eller en stilling
    Eksempel
    • bli suspendert fra sin stilling
  2. midlertidig oppheve rettighet eller lignende
    Eksempel
    • suspendere en lov

suspensorium

substantiv intetkjønn

Opphav

av suspendere

Betydning og bruk

bind eller bandasje som bæres til støtte for testiklene, særlig bruk av idrettsmenn;
jamfør susp

suspensjon

substantiv hankjønn

Uttale

suspangsjoˊn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å suspendere

Nynorskordboka 3 oppslagsord

suspendere

suspendera

verb

Uttale

suspangdeˊre

Opphav

frå latin ‘hengje opp, oppheve’

Tyding og bruk

  1. mellombels løyse frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • bli suspendert frå stillinga si
  2. mellombels oppheve ein rett eller liknande
    Døme
    • suspendere ei lov

suspensorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av suspendere

Tyding og bruk

bind eller bandasje som skal stø testiklane, særleg brukt av idrettsmenn;
jamfør susp

suspensjon

substantiv hankjønn

Uttale

suspangsjoˊn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å suspendere