Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
103 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘best’ er superlativ av ‘god’
Artikkelside

superlativ 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som superlativ (1

Betydning og bruk

sterkt (rosende) ord eller uttrykk
Eksempel
  • kritikerne tok fram superlativene
Artikkelside

yngst

adjektiv

Opphav

superlativ av ung; jamfør yngre

Betydning og bruk

som har lavest alder
Eksempel
  • han er yngst av søsknene;
  • den yngste datteren;
  • den yngste årsklassen
  • brukt som substantiv:
    • de yngste fikk også slippe til

Faste uttrykk

  • i yngste laget
    litt for ung
    • hun er i yngste laget til å delta i denne konkurransen
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

positiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (gradus) positivus ‘gitt (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: grunnform av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘stor’, ‘god’ og ‘gjerne’ er positiver
Artikkelside

minimal

adjektiv

Opphav

av latin minimus, superlativ av minor ‘mindre’

Betydning og bruk

som har nådd lavmålet for det som er mulig eller tillatt;
motsatt maksimal
Eksempel
  • vise minimal interesse;
  • båten holdt minimal fart gjennom sundet;
  • sjansene for å vinne er minimale
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes kar – pokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende
Artikkelside

størst

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrstr, superlativ av stor; jamfør større

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad stor
    Eksempel
    • det største rommet;
    • med den største glede
  2. som har høyest alder;
    eldst
    Eksempel
    • hun er størst av søskenene
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    1. brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    2. brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

med en gang, så fort som mulig
Eksempel
  • de måtte videre snarest;
  • vi må snarest legge fram saken;
  • snarest mulig

Faste uttrykk

  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'

Tyding og bruk

i grammatikk: høgaste grad (1, 3) ved gradbøying av adjektiv og adverb;
Døme
  • 'rikast' er superlativ av 'rik'
Artikkelside

superlativ 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som superlativ (1

Tyding og bruk

sterkt (rosande) ord eller uttrykk
Døme
  • kritikarane tok fram superlativa
Artikkelside

positiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (gradus) positivus ‘gjeven grad’

Tyding og bruk

i grammatikk: grunnform av adjektiv og adverb;
Døme
  • 'rik', 'god' og 'gjerne' er positivar
Artikkelside

lengst 2

adverb

Tyding og bruk

  1. superlativ av langt
    Døme
    • lengst vest;
    • tettstaden lengst inne i fjorden
  2. superlativ av lenge (2;
    jamfør for lengst
    Døme
    • vente lengst av alle
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

størst

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrstr, superlativ av stor; jamfør større

Tyding og bruk

  1. i høgste grad stor
    Døme
    • det største huset;
    • med største glede
  2. som har høgast alder;
    eldst
    Døme
    • han er størst av barna i familien
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

  1. i høgste grad liten
    Døme
    • det minste rommet;
    • utan minste tvil;
    • dei minste kommunane;
    • ingen viste den minste interesse
    • brukt som substantiv:
      • ikkje bry seg det minste
  2. yngst
    Døme
    • det minste barnet
    • brukt som substantiv:
      • vere heime med minsten;
      • ein karusell for dei minste
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • gjere minst mogleg;
    • dei kjem når ein minst ventar dei;
    • alle gledde seg, ikkje minst barna
  4. brukt som adverb: ikkje mindre enn
    Døme
    • minst tre år;
    • det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste prøve
  • i minste laget
    mindre enn ein ynskjer;
    vel liten
    • arealet er i minste laget
  • i minsto
    med dativ: i det minste
  • ikkje det minste
    ikkje det grann
    • ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside

snarast

adverb

Opphav

superlativ av snart

Tyding og bruk

med ein gong, så fort som mogleg
Døme
  • vi må fremje saka snarast;
  • snarast mogleg

Faste uttrykk

  • som snarast
    ei kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • ta ein tur til byen som snarast
Artikkelside