Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

  1. (rest av) tøyrull
  2. hale, stjert (på fugl)

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. rest som står igjen av noe;
    stump
  2. kort stykke;
    bit
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
  3. kort historie eller vise
    Eksempel
    • fortelle et par morsomme stubber;
    • synge en stubb

Faste uttrykk

stubbe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Betydning og bruk

  1. gjenstående del av felt tre;
    Eksempel
    • sitte på en stubbe
  2. fiskeredskap satt sammen av 10–20 liner
    Eksempel
    • stubbene kan være på en 20 000–25 000 kroker

styv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med stuv

Betydning og bruk

hale, stjert på fugl

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Betydning og bruk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr, samanheng med stomn; stubb og stubbe (1

Tyding og bruk

  1. (rest av) tøyrull
  2. hale, stjert (på fugl)

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuande
Døme
  • stue lasta forsvarleg;
  • dei stuar bagasje bak i bilen;
  • ho har stua bort vinterutstyret

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt eller flat
    Døme
    • bilane vart stua i kollisjonen
  2. Døme
    • stue foten sin

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. rest som står att av noko;
    stump
    Døme
    • stubb og strå
  2. stutt stykke;
    bit
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing eller vise
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar;
    • syngje ein stubb

Faste uttrykk

stubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Tyding og bruk

  1. attståande del etter eit tre som er felt;
    Døme
    • sitje på ein stubbe
  2. stutt stykke;
  3. fiskereiskap sett saman av 10–20 liner
    Døme
    • stubbane kan vere på om lag 25 000 krok

styv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med stuv

Tyding og bruk

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Tyding og bruk

som skjønar lite;

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    felle (hogge ned) tre
  2. klippe, skjere ned
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly, gli i lufta med strake, rolege venger

stomn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stofn; samanheng med stuv

Tyding og bruk

stamme (I,1 og 2)