Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

stuv

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stuvstuvenstuverstuvene

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

  2. (rest av) tøyrull
  3. hale, stjert (på fugl)