Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
88 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
stråle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sende ut stråler
;
lyse, skinne
;
jamfør
strålende
(1)
Eksempel
sola stråler
;
stråle
av glede
spre seg
Eksempel
varmen strålte fra opphetede vegger
;
fra plassen
stråler
gatene ut i alle retninger
Artikkelside
stråle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘pil’
Betydning og bruk
stripe av lys
som etterledd i ord som
lysstråle
solstråle
energibølge som går i rett linje
som etterledd i ord som
røntgenstråle
varmestråle
rett linje i stjernelignende figur
eller lignende
som går ut fra et midtpunkt
tynn strøm av væske
eller
damp
Eksempel
strålen
fra hageslangen
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strengr
Betydning og bruk
(utspent) snor, reip eller tråd
Eksempel
sette strenger på gitaren
;
legge nyslått gress på strengene i hesja
;
strengen på buen har røket
som etterledd i ord som
buestreng
fiolinstreng
hesjestreng
løypestreng
i overført betydning
: stemning, følelse
Eksempel
en streng av alvor
;
føle på de emosjonelle
strengene
sine
;
spille på nasjonalistiske strenger
tråd-
eller
snorlignende del av noe, i kropp eller plante
Eksempel
dra den seige strengen av sukkerertene
som etterledd i ord som
navlestreng
ryggstreng
sædstreng
tynn stråle
Eksempel
etter tørken var fossen bare en tynn
streng
rekke av tegn som behandles som en enhet
Eksempel
en streng av bokstaver
Faste uttrykk
spille på mange strenger
være allsidig
Artikkelside
skinne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skína
Betydning og bruk
lyse, stråle
;
jamfør
skinnende
Eksempel
sola skinner
;
øynene hennes skinte
;
snøfjella skinte i sola
Faste uttrykk
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
Artikkelside
lyse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Betydning og bruk
gi fra seg lys
;
skinne, stråle
Eksempel
månen
lyser
;
det lyste fra vinduet
;
øynene hennes lyste av glede
i overført betydning
: tydelig og klart bære preg av noe
;
vitne om
Eksempel
hun lyste av misunnelse
;
det lyste dårlig samvittighet lang vei
spre lys
;
gjøre det lyst på et sted
Eksempel
lyse
med en lykt
kunngjøre offentlig
;
erklære
;
tillyse
Eksempel
lyse
noen fredløs
;
han lyste til kamp
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykke ønske om noe for et annet menneske
Eksempel
lyse
velsignelse over noen
;
lyse
fred over noen
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne voldsomt
lyse for noen
om eldre forhold: kunngjøre offentlig at et par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
lyse opp
spre lys utover
lyskasteren lyste opp på stadionet
bli oppholdsvær
;
lysne, klarne, lette
det lyste opp om kvelden
se gladere eller ivrigere ut
ansiktet hans lyste opp
spre glede eller interesse
;
muntre opp
de gode fagartiklene
lyser
opp i avisen
lyse ut
kunngjøre at det er åpent for å søke, stemme
eller lignende
stillingen blir lyst ut neste uke
;
lyse ut nyvalg
;
regjeringen lyser ut nye blokker for oljeleting
Artikkelside
lykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Betydning og bruk
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Eksempel
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Eksempel
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Eksempel
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Artikkelside
target
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
taˊget
Opphav
fra
engelsk
‘mål, skyteskive’
Betydning og bruk
i fysikk: stoff som blir utsatt for en stråle av
atomære
partikler
Artikkelside
strålende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
stråle
(
2
II)
Betydning og bruk
som skinner sterkt
Eksempel
strålende solskinn
brukt som adverb:
en strålende klar himmel
svært god
;
praktfull, glimrende
Eksempel
oppnå strålende resulater
;
gjøre en stålende jobb
brukt som adverb:
være strålende glad
Artikkelside
varmestråle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektromagnetisk
stråle som har varmevirkning
Artikkelside
utstråling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å stråle ut
Eksempel
ovnen har ganske svak
utstråling
i overført betydning
: tiltrekningskraft
;
karisma
(1)
Eksempel
hun har utstråling
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
stråle
2
II
stråla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sende ut strålar
;
lyse, skine
;
jamfør
strålande
(1)
Døme
sola stråler
;
stråle av glede
spreie seg
Døme
varmen strålte frå oppheta vegger
;
frå plassen stråler gatene ut i alle retningar
Artikkelside
stråle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘pil’
Tyding og bruk
stripe av lys
som etterledd i ord som
lysstråle
solstråle
energibølgje som går i rett linje
som etterledd i ord som
laserstråle
varmestråle
rett linje i ein stjerneforma figur
eller liknande
som går ut frå eit midtpunkt
tynn straum av væske
eller
damp
Døme
rette strålen frå brannslangen mot elden
Artikkelside
ølje
ølja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylja
Tyding og bruk
varme
(
2
II
, 1)
Døme
sola øljar
stråle ut
eller
gje frå seg varme
Døme
omnen øljar godt
Faste uttrykk
ølje opp
verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside
tindre
tindra
verb
Vis bøying
Opphav
i avlydshøve til
II tandre
Tyding og bruk
lyse, stråle, skine sterkt
;
glitre
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengr
Tyding og bruk
(utspent) snor, reip eller tråd
Døme
strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor
;
ha strengen på ei hes
;
dra nota etter strengen
som etterledd i ord som
bogestreng
gitarstreng
hesjestreng
løypestreng
i
overført tyding
: kjensle, stemning
Døme
spele på dei nasjonale strengene
;
røre ved dei såre strengene
tråd-
eller
snorliknande del av noko, i kropp eller plante
som etterledd i ord som
navlestreng
ryggstreng
sædstreng
fin sprut
;
stråle av væske
Døme
ein streng av mjølk frå spenen
;
etter tørken var fossen berre ein tynn streng
rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
Døme
transkripsjonen er ein streng av fonem
Faste uttrykk
spele på mange strenger
vere allsidig
Artikkelside
skine
skina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skína
Tyding og bruk
lyse, stråle
;
jamfør
skinande
Døme
sola skin
;
auga hennar lyste og skein
Faste uttrykk
skine av
klarne opp etter regn eller skodde
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
Artikkelside
sende
3
III
senda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
senda
Tyding og bruk
la noko(n) bli teke(n)
eller
ført (av andre) til den staden det skal
;
frakte
,
transportere
Døme
sende eit brev
;
sende varer med toget
;
sende rundt kakefatet
gje
send meg hammaren
la gå (dra, reise)
sende barna på skule
;
sende ein delegasjon til Oslo
;
sende soldatar til fronten
gje melding om
sende avbod
;
sende nokon ein venleg tanke
–
tenkje venleg på
kaste
(
2
II)
,
skyte
,
slengje
Døme
sende ein snøball, ei kule etter nokon
;
sende opp ein satellitt
;
sende nokon eit augekast
–
sjå bort på
rette, vende til
sende ein eit smil, nikk
springe snøgt
;
setje av garde
Døme
dei sende etter han
i
presens partisipp
:
ho kom sendande ned trappa
–
kom farande
la gå ut elektromagnetiske bølgjer
;
stråle ut, kringkaste, overføre
Døme
fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går
;
stasjonen sender på ei anna bølgjelengd
;
sende ut ei melding over radio
Artikkelside
lyse
4
IV
lysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Tyding og bruk
gje frå seg lys
;
skine, stråle
Døme
lampa lyser
;
månen lyste
;
det lyste frå vindauget
;
auga hennar lyste av glede
i
overført tyding
: bere heilt tydeleg preg av noko
;
vitne om
Døme
eit smil som lyser av vondskap
;
det lyste dårleg samvit av henne
spreie lys, gjere det lyst på ein stad
Døme
lyse med ei lykt
kunngjere offentleg
;
tillyse
Døme
lyse nokon fredlaus
;
han lyste til holmgang
;
dei lyste eigedomen til auksjon
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
Døme
lyse velsigning over nokon
;
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne stygt
lyse etter
avertere etter
;
søkje etter
lyse etter arbeidskraft
;
dei lyste etter sjåførar
lyse for nokon
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I
, 2)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
lyse opp
spreie lys utover
lyskastaren lyste opp på stadionet
bli opphaldsvêr
;
lysne, klarne, lette
stormen stilna, og det lyste opp
sjå gladare eller ivrigare ut
andletet hans lyste opp
spreie glede eller interesse
;
kvikke opp
dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
lyse ut
kunngjere at det er ope for å søkje, stemme
eller liknande
stillinga blir lyst ut neste veke
;
lyse ut nyval
;
regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100