Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
statssjef
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste leder i et land
;
statsoverhode
Artikkelside
stattholder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘stedfortreder’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: embetsmann som styrte en provins
eller
et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Eksempel
i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
statssjef
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste leiar i eit land
;
statsoverhovud
Artikkelside
statthaldar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
førsteleddet
same opphav som
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins
eller
eit landområde på vegner av ein statssjef
eller
ei sentralregjering
Døme
Severin Løvenskiold vart statthaldar i Noreg i 1841
Artikkelside