Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

standhaftig

adjektiv

Opphav

av lavtysk standhaftich

Betydning og bruk

som står fast og ikke gir etter for motgang, fristelser eller vanskeligheter;
viljesterk, utholdende
Eksempel
  • hun har ført en standhaftig kamp for kvinners rettigheter;
  • de har vært standhaftige og tålmodige
  • brukt som adverb:
    • han holdt standhaftig på dialekten sin

standhaftighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være utholdende og standhaftig
Eksempel
  • mange års standhaftighet har båret frukter

hardnakket, hardnakka, hårdnakket

adjektiv

Opphav

jamfør -nakket

Betydning og bruk

  1. om person: som ikke lar seg påvirke eller forandre;
    som ikke viker fra sine holdninger eller prinsipper
    Eksempel
    • en hardnakket tilhenger av presidenten
    • brukt som adverb
      • nekte hardnakket
  2. om kamp eller forsvar: utholdende, seig, standhaftig
    Eksempel
    • gjøre hardnakket motstand
    • brukt som adverb
      • kjempe hardnakket
  3. om noe leit eller ubehagelig: som ikke vil gi seg;
    Eksempel
    • en hardnakket forkjølelse;
    • hardnakkede rykter

Nynorskordboka 2 oppslagsord

standhaftig

adjektiv

Opphav

av lågtysk standhaftich

Tyding og bruk

som står fast og ikkje gjev etter for motgang, freistingar eller vanskar;
uthaldande, viljesterk
Døme
  • han har ført ein standhaftig kamp for fridom;
  • dei har vore standhaftige og tolmodige
  • brukt som adverb:
    • ho har stått standhaftig på krava

standhaftigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere utholdande og standhaftig
Døme
  • standhaftigheita hennar har endeleg bore frukt