Avansert søk

149 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

spenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. kraft som blir oppsamlet i et elastisk materiale når det påvirkes av ytre krefter (bøyning, strekk, trykk eller lignende)
    Eksempel
    • mekanisk spenning
  2. trykk, kraft i et elektrisk ladet materiale;
    symbol U
    Eksempel
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent uro, engstelse
    Eksempel
    • vente i stor spenning
  4. spennende framstilling, handling eller lignende
    Eksempel
    • en bok med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller forhold
    Eksempel
    • spenningen mellom de to statene stiger

spenning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sparking og spenning

spenning 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon

spent som en stålfjær

Betydning og bruk

stivnet (av redsel eller spenning);
Eksempel
  • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket

elektromotorisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektromotorisk spenning
    spenning som fins mellom tilkoblingsklemmene på en elektrisk strømkjelde når den ikke leverer strøm

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en toneikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet

stålfjær, stålfjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spent som en stålfjær
    stivnet (av redsel eller spenning)
    • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren

sommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt med fire vinger, av ordenen Lepidoptera
Eksempel
  • enga var full av blå sommerfugler

Faste uttrykk

  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs

Nynorskordboka 72 oppslagsord

spenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter (bøying, strekking, trykk eller liknande)
    Døme
    • mekanisk spenning
  2. kraft, trykk i eit elektrisk materiale;
    symbol U
    Døme
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent otte, uro
    Døme
    • vente i stor spenning
  4. spennande framstilling, handling eller liknande
    Døme
    • ein film med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller tilhøve
    Døme
    • spenninga mellom aust og vest aukar

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spenning og sparking

spenning 3

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon

spaning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spile eller strekkje ut;
  2. intens interesse eller iver;

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
  • få skjelven i seg

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane