Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
104 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

spark 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

spark 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

sparkende bevegelse;
støt eller spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken

Faste uttrykk

  • komme med et spark til
    rakke ned på eller være spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke direkte videre
      • ta ballen på sparket
    • prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
      • hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  3. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge
Artikkelside

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gi sparken
    få eller gi avskjed på kort varsel
    • flere arbeidstakere fikk sparken;
    • restauranteieren gav kokkene sparken
Artikkelside

spark i baken

Betydning og bruk

sterk oppfordring eller plutselig inspirasjon til å gjøre noe;
Se: bak
Eksempel
  • kunstneren trengte bare et spark i baken for å komme i gang;
  • programmet på tv gav meg et spark i baken
Artikkelside

sparkføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 det er bra å bruke spark (1 på
Artikkelside

komme med et spark til

Betydning og bruk

rakke ned på eller være spydig mot;
Se: spark
Artikkelside

ta på sparket

Betydning og bruk

Se: spark
  1. sparke direkte videre
    Eksempel
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
    Eksempel
    • hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    • prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje
Artikkelside

kome med eit spark til

Tyding og bruk

rakke ned på;
vere spydig mot;
Sjå: spark
Artikkelside

ta på sparket

Tyding og bruk

Sjå: spark
  1. sparke beinveges vidare
    Døme
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
    Døme
    • hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gje sparken
    få eller gje avskil på stutt varsel
    • fleire arbeidarar fekk sparken;
    • eigaren gav kokkane sparken
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • bein/like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

smell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smelle (3

Tyding og bruk

  1. slag, spark, støyt
    Døme
    • få ein smell i foten i ein fotballkamp
  2. samanstøyt, kollisjon
    Døme
    • ein kraftig smell mellom to bilar

Faste uttrykk

  • gå på ein smell
    møte motgang
    • laget gjekk på ein smell i bortekampen
Artikkelside
Side 1 av 6