Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snylte

verb

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. leve av det som andre skaffer;
    snike, tigge, trygle
    Eksempel
    • snylte på vennene sine
  2. om dyr og planter: leve som parasitt (1)

snylteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å snylte (1)

snultre

verb

Opphav

kanskje sammenheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Betydning og bruk

  1. stikke seg bort
    Eksempel
    • snultre unna

parasittisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det at en organisme bruker en annen levende organisme som næringskilde;
    til forskjell fra symbiose
  2. i overført betydning: det å utnytte eller snylte på andre

parasittere

verb

Betydning og bruk

leve som parasitt på en annen organisme;

epifytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og -fytt; jamfør epi- og -fytt

Betydning og bruk

plante som vokser på en annen plante uten å snylte

Nynorskordboka 8 oppslagsord

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det som andre skaffar;
    snikje
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt (1)

snylteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å snylte (1)

snyltar

substantiv hankjønn

Opphav

av snylte

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. person som lever av det som andre skaffar;

snultre

snultra

verb

Opphav

kanskje samanheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Tyding og bruk

  1. stikke seg bort
    Døme
    • snultre unna

parasittisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein organisme nyttar ein annan levande organisme som næringskjelde;
    til skilnad frå symbiose
  2. i overført tyding: det å utnytte eller snylte på andre;

parasittere

parasittera

verb

Tyding og bruk

leve som parasitt på ein annan organisme;

utøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. samnamn på visse snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggedyr, skadedyr på planter og liknande)
    Døme
    • utøy på seg

epifytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og -fytt; jamfør epi- og -fytt

Tyding og bruk

plante som veks på ei anna plante utan å snylte