Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
snare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snara
‘sno, dreie’
Betydning og bruk
fange i snare
vikle
Eksempel
snare
tømmen rundt hånden
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
snare
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snara
Betydning og bruk
innretning av tagl
eller
messingtråd til å fange (små)vilt i
Eksempel
fange ryper og hare i
snare
felle
(
1
I)
Eksempel
legge
snarer
for en
;
bli fanget i sin egen
snare
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvikk
,
rask
(
2
II)
;
jamfør
snart
Eksempel
en
snar
bevegelse
;
snar
som et lyn
;
være
snar
av seg
–
også: hissig
;
snar
i vendingen
;
være
snar
til å oppfatte
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å være aktsom enn forsøke å bøte på noe
Artikkelside
snare seg inn
Betydning og bruk
vikle seg inn
;
Sjå:
snare
Artikkelside
snarefangst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fangst av (små)vilt i snare
Eksempel
snarefangst
er med noen få unntak forbudt her i landet
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snare
(
1
I)
Betydning og bruk
holt
(
2
II)
,
buskas
Eksempel
fuglene fløytet inne i
snaret
;
skog
snar
, gran
snar
Artikkelside
attrapp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘felle’
Betydning og bruk
naturtro etterligning (
for eksempel
om kake i utstillingsvindu)
felle, snare (
for eksempel
om kunstig and brukt til å tiltrekke ordentlige ender med)
;
modell til å studere dyrs atferd
Artikkelside
besnære
verb
Vis bøyning
Uttale
besnæˊre
Opphav
av
snare
(
2
II)
, opprinnelig ‘fange i snare’
Betydning og bruk
lure
(
1
I
, 5)
,
forføre
,
lokke
(
1
I
, 2)
Eksempel
skjønnheten hennes
besnærer
alle
;
besnæres
av tanken på snarlig rikdom
Artikkelside
lasso
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
spansk
lazo
;
fra
latin
laqueus
‘snare, snor’
Betydning og bruk
langt kastetau med
renneløkke
til å fange inn dyr med
Eksempel
kaste
lasso
Artikkelside
skandale
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
opprinnelig
fra
gresk
‘snare, felle’
Betydning og bruk
handling, hendelse eller oppførsel som vekker forargelse
eller
pinlig oppsikt
Eksempel
lage skandale
;
de gjorde
skandale
;
de var innblandet i en
skandale
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
snare
2
II
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
;
i
tyding
2 av
I snare
Tyding og bruk
vikle, vinde kring
;
vri
(
2
II)
;
tvinne
Døme
snare taumen rundt handa
;
hesten snara seg i tjoret
fange i
snare
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
snare seg inn på
egle seg innpå (nokon)
Artikkelside
snare
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
;
samanheng
med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
fangstreiskap av metalltråd
eller
tvinna hestetagl for (små)vilt
Døme
snare med rennelykkje
;
fange ryper og hare i snare
felle
(
1
I)
,
meinråd
Døme
leggje snarer for nokon
;
bli fanga i si eiga snare
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
kvikk
,
rask
(
2
II)
,
snøgg
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
i
komparativ
og
superlativ
:
heller
(
2
II)
Døme
det er vel snarare, snarast slik enn slik
om person: hissig,
brå
(
2
II
, 2)
Døme
vere snar av seg
som
adverb
: om ikkje lenge
Døme
dei kjem snart
;
så snart som råd
som
adverb
:
mest
,
nesten
Døme
eg veit snart ikkje ut eller inn
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
snart den eine og snart den andre
stundom den eine og stundom den andre
snart sagt
så godt som, nesten
han er allergisk for snart sagt alt mogleg
som snarast
ei kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
ta ein tur til byen som snarast
Artikkelside
snare seg inn
Tyding og bruk
vikle seg inn i
;
Sjå:
snare
Artikkelside
gilder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
felle, snare, glefse til dyrefangst
;
gildre
(
1
I)
Artikkelside
snerk
,
snerke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
tynn skorpe
;
inntørka, skrokken hinne (
til dømes
på kokt mjølk
eller
suppe)
Artikkelside
lasso
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
lazo
;
frå
latin
laqueus
‘snare, snor’
Tyding og bruk
langt kastetau med
rennelykkje
til å fange inn dyr med
Døme
kaste lasso
Artikkelside
attrapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
attrape
‘felle’
Tyding og bruk
felle
(
1
I)
,
snare
(
1
I)
;
etterlikning
Artikkelside
snarefangst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangst av (små)vilt i snare
Døme
snarefangst er med få unntak forbode
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
snur
,
vriding
Døme
det har kome snar på tråden
buskas
,
kratt
;
skogholt, snipp av ein skog
Døme
skogsnar
;
fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100