Nynorskordboka
lasso
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lasso | lassoen | lassoar | lassoane |
Opphav
gjennom spansk lazo; frå latin laqueus ‘snare, snor’Tyding og bruk
langt kastetau med rennelykkje til å fange inn dyr med
Døme
- kaste lasso