Bokmålsordboka
skandale
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skandale | skandalen | skandaler | skandalene |
Opphav
gjennom fransk; opphavlig fra gresk ‘snare, felle’Betydning og bruk
(noe som vekker) forargelse eller pinlig oppsikt
Eksempel
- gjøre, lage skandale;
- være innblandet i en skandale