Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. det å kjøre på ski i mange svinger i bratt lende
    Eksempel
    • kjøre slalåm i vinterferien
  2. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger;
    til forskjell fra storslalåm, super-G og utfor (1
    Eksempel
    • bli norgesmester i slalåm
  3. det å bevege seg eller kjøre i svinger
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene;
    • han løp slalåm gjennom hovedgaten

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sla 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hall eller søkk i jorda

sla 2

adjektiv

Opphav

samanheng med slo (3

Tyding og bruk

om lende: som hallar smått, som skrånar litt

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv i hankjønn, særleg av verbstammer;
jamfør -sle;
i ord som lengsel og vigsel

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla (2 og låm

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
    Døme
    • stå slalåm;
    • i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
  2. alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;
    til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor (1
    Døme
    • verdscupen i slalåm
  3. det å bevege seg eller køyre frå side til side
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
    • han sprang slalåm mellom regndropane

slarre

slarra

verb

Opphav

samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarve

Tyding og bruk

  1. gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
  2. reike, slenge ikring

slaberg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sla (2

Tyding og bruk

nake berg som hallar litt