Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
45 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
sløse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
slusk
Betydning og bruk
bruke mer enn nødvendig
;
ødsle
Eksempel
sløse
med pengene
;
sløse
bort tiden
Artikkelside
tøyse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
holde leven
;
fjase, tulle, spøke
Eksempel
tøyse
og tulle med ungene
gjøre eller si noe dumt
Eksempel
dere må følge forskriftene og ikke tøyse
;
du tøyser vel bare?
Faste uttrykk
tøyse bort
sløse vekk
de tøyset bort pengene
Artikkelside
svi
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
brenne noe lett (i overflaten) så det får skade
Eksempel
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppene på ovnen
;
gloa
svidde
hull i duken
;
sola
svidde
avlingen
brenne inn (et merke)
Eksempel
elevene får
svi
navnet sitt på et tresykke
koke så det danner seg skorper
Eksempel
han har svidd grøten
Faste uttrykk
lukte svidd
virke mistenkelig
hele saken lukter svidd
svi av
brenne vekk (vegetasjonen)
svi av gress og lyng
bruke opp
;
sløse bort
de har svidd av flere millioner på reklame
Artikkelside
styr
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
lavtysk
stur
‘ror’
eller
av
II styre
Betydning og bruk
Eksempel
holde
styr
på
–
holde i tømme, mestre
stell, huslig syssel
Eksempel
stå for
styr
og stell i huset
Faste uttrykk
gå over styr
komme ut av kontroll
på styr
(være ) tullet, forstyrret
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
;
slå
seg fordervet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke
eller lignende
;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
bli
slått
av en ulykke
;
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
sprenge, trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
;
viseren slo ut
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
, opprinnelig kausativ av
sitja
Betydning og bruk
plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
sette barnet på fanget
;
sette
maten på bordet
;
sette alt på plass
;
sette
penger i banken
;
de setter skoene i gangen
;
hun setter hesten på stallen
;
han satte fra seg en pakke
;
han ble satt i fengsel
;
sette
navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
sette
døra på gløtt
;
de setter fyr på bålet
;
sette noen på glid
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
sette
flekk på duken
;
han setter en deig
;
hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
sette
alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
få til å begynne
;
begynne (brått)
Eksempel
sette
i gang
;
sette folk i arbeid
;
sette etter noen
;
de setter på sprang
;
hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
sette noen inn i noe
;
sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
sette eiendommen til ti millioner
;
sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
sette
noe ut av kraft
;
sette
en frist
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette noen til en jobb
;
de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
møtet er satt
Faste uttrykk
bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side
;
spare
sette av tid
;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
feste
sette noe fast
arrestere
målbinde
han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
bære fram
sette fram stoler
hevde
sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
sette fyr på
;
tenne på
de raserte bygninger og satte biler i brann
;
sette huset i brann
framkalle intense følelser
en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann
;
framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette i
verk
et tiltak
sette igjen
gå fra
;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette ned
minske
sette ned prisene
utnevne
sette ned en komité
sette opp
stille opp
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
sette opp prisene
feste opp
sette opp håret
vise
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
sette opp et teaterstykke
sette over
plassere på ovn for å koke noe
sette over potetene
endre forbindelseslinje
sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
sette på
få til å virke
sette på lyset
velge ut (husdyr) til avl
sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr
;
rote
sette huset på ende
;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs
;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
plassere kroppen i sittende stilling
sette seg ned
;
sette seg i sofaen
;
han setter seg på en benk
;
hun satte seg inn i bilen
;
de har satt seg til bords
få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
sette seg i gjeld
;
sette seg høye mål
begynne, komme i gang
toget satte seg i bevegelse
danne seg
det satte seg verk i såret
bli fast
fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
slippe ut
;
spre
sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
sette ut yngel
plassere fangstredskap
sette ut garn
overlate oppdrag til andre
sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
Artikkelside
rutte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘røve, plyndre’
;
opprinnelig
‘sløse’
Faste uttrykk
ha/få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger
eller lignende
)
han har ikke mye å rutte med for tiden
;
de vil få mer å rutte med
Artikkelside
svi av
Betydning og bruk
Sjå:
svi
brenne vekk (vegetasjonen)
Eksempel
svi av gress og lyng
bruke opp
;
sløse bort
Eksempel
de har svidd av flere millioner på reklame
Artikkelside
ødsle
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
norrønt
eyðsla
‘ødselhet’
Betydning og bruk
bruke mer enn nødvendig
;
sløse
Eksempel
ødsle
bort noe
;
han ødslet med arven
gi rikelig
;
strø om seg
Eksempel
ødsle med livsvisdom
Artikkelside
øde
3
III
,
øyde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyða
, opprinnelig ‘gjøre øde’
Betydning og bruk
sløse, kaste bort (verdier)
Eksempel
øde
sitt gods
;
øde
tid og krefter på noe
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
sløse
sløsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slusk
Tyding og bruk
bruke meir enn naudsynt
;
øydsle
(
2
II)
Døme
sløse med pengane
;
sløse bort tida
Artikkelside
sløsen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
sløser
;
øydsel
,
sløsete
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
jamfør
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau
;
ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
ho har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes
;
øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
sløse bort
Artikkelside
tøyse
2
II
tøysa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
halde leven
;
fjase, tulle, spøke
Døme
han tøyser med ungane
gjere eller seie noko dumt
Døme
vi må ikkje tøyse med miljøet
;
du tøyser vel berre?
Faste uttrykk
tøyse bort
sløse vekk
dei tøyste bort pengane
Artikkelside
tyne
2
II
tyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
týna
;
av
tjón
,
jamfør
tjon
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere ende på
;
øydeleggje, utrydde
;
drepe
Døme
tyne ugraset
;
tyne alle tilløp til kritikk
;
bjørnen tynte sauene
fare ille med
;
pine, plage
;
mobbe
Døme
dei tynte skulebarna utan å bli stoppa
;
han gjekk lei av å tyne meg
drive til å yte mest mogleg
Døme
tyne bøndene
;
ho tynte seg sjølv
;
han tyner motoren
kaste bort, sløse
Døme
tyne bort pengane
Faste uttrykk
tyne ut
nytte heilt ut
;
presse ut
det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
gjere utarma
;
pine ut
tyne ut distrikta
Artikkelside
styr
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2
lågtysk
stur
‘ror’
;
av
styre
(
2
II)
Tyding og bruk
stell, husleg syssel
Døme
sjølvstyr
;
stå for styr og stell heime
age
(
1
I)
,
orden
Døme
halde styr på
i
uttrykk
Døme
gå over styr
–
gå over ende, ta brått slutt
i
uttrykk
Faste uttrykk
på styr
galen, tullete, frå forstanden
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
rutte
rutta
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
‘sløse’
,
frå
lågtysk
;
jamfør
rute
(
5
V)
Faste uttrykk
ha/få å rutte med
disponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar
eller liknande
han har ikkje mykje å rutte med for tida
;
dei har fått meir å rutte med
;
museet fekk ein million ekstra å rutte med
Artikkelside
tøyse bort
Tyding og bruk
sløse vekk
;
Sjå:
tøyse
Døme
dei tøyste bort pengane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100