Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

skole 2

verb

Betydning og bruk

holde skole, gi undervisning

skolere

verb

Opphav

trolig nederlandsk scholieren, av school; se skole (1

Betydning og bruk

  1. lære opp, utdanne
    Eksempel
    • skolere seg
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • være vel skolert;
    • en skolert sangstemme

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolendrive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skoleha det hardt, vondt;
    • lære i livets skolevinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette

russepresident

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

president (2) for russen (1 på en skole eller i en by med flere videregående skoler

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

paviljongsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

byggemåte som plasserer museer, skoler, sykehus eller lignende i en rekke selvstendige bygninger;

prevensjonsundervisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undervisning om prevensjon
Eksempel
  • drive prevensjonsundervisning på skoler

semester

substantiv intetkjønn

Opphav

latin (cursus) semestris ‘ ( periode på ) seks måneder’

Betydning og bruk

halvårig undervisningsperiode ved universiteter og skoler
Eksempel
  • vårsemester, høstsemester

grus

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grut og gryn

Betydning og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
  • legge grus på veien;
  • strø grus på isen

Faste uttrykk

  • i grus
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i ruiner
    • byens sentrum ble lagt i grus;
    • sykehus og skoler er bombet i grus;
    • turistnæringen er lagt i grus;
    • en tilværelse som har falt i grus

i grus

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
i ruiner;
Se: grus
Eksempel
  • byens sentrum ble lagt i grus;
  • sykehus og skoler er bombet i grus;
  • turistnæringen er lagt i grus;
  • en tilværelse som har falt i grus

Nynorskordboka 1 oppslagsord

skolere, skulere

skolera, skulera

verb

Opphav

truleg nederlandsk scholieren; samanheng med skule (1

Tyding og bruk

lære opp, utdanne
Døme
  • vere godt skolert;
  • skolere seg i administrasjon