Bokmålsordboka
skolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skolere | skolerer | skolerte | har skolert | skoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skolert + substantiv | skolert + substantiv | den/det skolerte + substantiv | skolerte + substantiv | skolerende |
Opphav
trolig nederlandsk scholieren, av school; se skole (1Betydning og bruk
- lære opp, utdanne
Eksempel
- skolere seg
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- være vel skolert;
- en skolert sangstemme