Nynorskordboka
skolere, skulere
skolera, skulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skoleraå skolere | skolerer | skolerte | har skolert | skoler! |
| å skuleraå skulere | skulerer | skulerte | har skulert | skuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skolert + substantiv | skolert + substantiv | den/det skolerte + substantiv | skolerte + substantiv | skolerande |
| skulert + substantiv | skulert + substantiv | den/det skulerte + substantiv | skulerte + substantiv | skulerande |
Opphav
truleg nederlandsk scholieren; samanheng med skule (1Tyding og bruk
lære opp, utdanne
Døme
- vere godt skolert;
- skolere seg i administrasjon