Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

den del av befolkningen som ikke er med i de militære styrker, særlig i et krigførende land

verb

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
- de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
- hun har prøvd en ny bil;
- læreren prøvde elevene i grammatikk;
- saken vil bli prøvd for retten
- brukt som adjektiv:
  hun sendte ham et prøvende blikk
øve inn;
framføre på prøve (1, 3)
Eksempel
- teateret prøver nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på;
forsøke
Eksempel
- jeg prøvde å komme tidsnok;
- vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang eller lignende;
jamfør prøvet
Eksempel
- hun har fått prøve litt av hvert
- brukt som adjektiv:
  de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk

substantiv hokjønn