Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sannferdig

adjektiv

Opphav

jamfør -ferdig

Betydning og bruk

som holder seg til sannheten

Eksempel

han er alltid sannferdig;
en sannferdig historie

Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som uttrykker sannheten;
sann (1, 1), sannferdig, oppriktig
Eksempel
- være ærlig mot noen;
- si en sin ærlige mening;
- for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
- brukt som adverb:
  nå trenger jeg at du svarer ærlig;
  jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
som følger eller gjør det som er rett;
pålitelig, rettskaffen, hederlig (1)
Eksempel
- en ærlig og tro tjener;
- tjene penger på ærlig vis;
- at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
Eksempel
- skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen

Faste uttrykk

ærlig talt
når sannheten skal sies
nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg

Artikkelside

sanndru

adjektiv

Opphav

av eldre dansk sand ‘sannhet’ og dru; samme opprinnelse som drøy

Betydning og bruk

sannferdig, pålitelig

Eksempel

et sanndru menneske

Artikkelside

-ferdig

adjektiv

Uttale

-færˊdi

Betydning og bruk

etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte;

i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig

Artikkelside

oppriktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘opprett, rett ut’

Betydning og bruk

ærlig, sannferdig, ekte

Eksempel

en oppriktig person;
mene noe helt oppriktig

Faste uttrykk

oppriktig talt
ærlig talt, for å si det rett ut

Artikkelside

sannhetskjærlig

adjektiv

Betydning og bruk

som alltid holder seg til sannheten;

sanndru, sannferdig

Artikkelside

sanningskjær

adjektiv

Betydning og bruk

sanndru, sannferdig

Artikkelside

sannsagn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sannferdig, pålitelig beretning;

frasagn

Eksempel

det gikk sannsagn om hendingen

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sannferdig

adjektiv

Opphav

jamfør -ferdig

Tyding og bruk

som held seg til sanninga;

sannferdeleg

Døme

skildre noko på ein sannferdig måte

Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

som uttrykkjer sanninga;
sann (1, 1), sannferdig, oppriktig
Døme
- vere ærleg mot kjærasten sin;
- seie si ærlege meining;
- for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
- brukt som adverb:
  svarer du ærleg no?
  eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
som følgjer eller gjer det som er rett;
heiderleg, pålitande
Døme
- ein ærleg og tru tenar;
- tene pengar på ærleg vis;
- det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
brukt som adverb: retteleg, sanneleg
Døme
- dette hadde han ærleg fortent