Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
70 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skilt (fra det offentlige)’, av privare ‘berøve’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til eller gjelder det offentlige
    Eksempel
    • privat eiendom;
    • private foretak
    • brukt som adverb:
      • undervise noen privat
  2. som bare vedkommer den enkelte;
    personlig
    Eksempel
    • en privat sak;
    • ha sin private mening;
    • dyrke sine private interesser
  3. som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
    Eksempel
    • en privat fest;
    • en privat forestilling
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk
Artikkelside

likstrå

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘halm som et menneske har ligget og dødd på’; av lik (1

Betydning og bruk

leie for en avdød (før han eller hun blir lagt i kista)
Eksempel
  • etter den private minnestunden åpnes likstrået for offentligheten

Faste uttrykk

  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
Artikkelside

basere

verb

Uttale

baseˊre

Opphav

av fransk baser; beslektet med base (1 og basis

Betydning og bruk

bygge på, ha til grunnlag
Eksempel
  • driften er basert på private gaver

Faste uttrykk

  • basere seg på
    sette sin lit til
    • de måtte basere seg på offentlig støtte
Artikkelside

småkirke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: liten kirke i større bymenighet, reist for private midler
Artikkelside

paparazzo

substantiv hankjønn

Uttale

paparatˊso

Opphav

fra italiensk etter navnet på en innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini

Betydning og bruk

fotograf som forfølger kjente personer for å ta bilder av dem, særlig i private situasjoner;
Eksempel
  • paparazzoene trengte seg frem for å ta bilder
Artikkelside

storkjøkken

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøkken med stor kapasitet, for eksempel på sykehus, restaurant, militærforlegning
Eksempel
  • utstyr både for private kjøkkener og storkjøkkener
Artikkelside

barneombud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ombud (1) for saker som vedkommer barn
    Eksempel
    • Barneombudet ble opprettet i 1981
  2. person som er utnevnt til barneombud (1)
    Eksempel
    • barneombudet blir utnevnt for fire år om gangen;
    • barneombudet skal bl.a. føre tilsyn med offentlige og private institusjoner for barn
Artikkelside

samfunnsansvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ansvar som person, institusjon, virksomhet eller lignende har for at noe kommer samfunnet til gode
    Eksempel
    • private virksomheter som tar samfunnsansvar
  2. noe som det offentlige har ansvar for
    Eksempel
    • utdanning er et samfunnsansvar
Artikkelside

stipend

substantiv intetkjønn

Opphav

latin ‘lønn, skatt’

Betydning og bruk

pengestøtte fra det offentlige eller fra private fond som gis til studenter, forskere, kunstnere og lignende til bestemte formål
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skild (frå det offentlege)’, av privare ‘ta frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje høyrer til eller gjeld det offentlege
    Døme
    • privat eigedom;
    • privat rett
    • brukt som adverb:
      • undervise nokon privat
  2. som berre gjeld einskildindividet;
    personleg
    Døme
    • ei privat sak;
    • ha ei privat meining;
    • private interesser
  3. som ikkje er open for allmenta
    Døme
    • ein privat fest
Artikkelside

tannklinikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon for tannbehandling
Døme
  • få behandling hos ein tannklinikk;
  • private tannklinikkar
Artikkelside

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

sekˊtor, i fleirtal sekˊtorar eller sektoˊrar

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    utsnitt av ein sirkel eller ein kile
  2. felt av lys frå fyrlykt
    Døme
    • grøn sektor
  3. kvart av fleire område som noko er delt inn i
    Døme
    • sektorane i Antarktis;
    • Berlin var delt i sektorar
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • den offentlege og den private sektoren
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

gåve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáfa, truleg frå lågtysk; samanheng med gje

Tyding og bruk

  1. noko som ein gjev eller får utan vederlag;
    Døme
    • gje gåver;
    • få ein ring som gåve;
    • pengane skal vere ei gåve
  2. Døme
    • ha gåve for musikk

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

småkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: lita kyrkje i ein stor kyrkjelyd i ein by eller ei bygd for private midlar
Artikkelside

paparazzo

substantiv hankjønn

Uttale

paparatˊso

Opphav

frå italiensk etter namnet på ein innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini

Tyding og bruk

fotograf som forfølgjer kjende personar for å ta bilete av dei, særleg i private situasjonar;
Døme
  • paparazzoen låg i buskane og venta på dei kongelege
Artikkelside

milde gåver

Tyding og bruk

rause gåver (til velgjerdsføremål);
Sjå: gåve, mild
Døme
  • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

allmenning, ålmenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt almenning(r)

Tyding og bruk

  1. skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eig, men der dei einskilde gardane har bruksrett
    Døme
    • hogst, slått, beite i allmenningen må vere avtala
  2. brei gate, plass i ein by
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Uttale

svæˋre

Opphav

av gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som ein trudde alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda;
    jamfør sfæremusikk
  2. felt, krins, område, nivå
    Døme
    • den private sfæren;
    • vende merksemda mot høgare sfærar
Artikkelside
Side 1 av 4