Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

prange 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. være sterkt iøynefallende, glimre ved prakt eller skjønnhet
    Eksempel
    • kirken måtte prange for å inngyte respekt
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • boka har et prangende utstyr
Artikkelside

prange 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som prange (3

Betydning og bruk

drive byttehandel, kjøpslå
Artikkelside

prange 3

verb

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk ‘presse, klemme’

Betydning og bruk

  1. seile hardt;
    i forbindelsen
    Eksempel
Artikkelside

prunke

verb

Betydning og bruk

vise seg i sin glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med
Artikkelside

bramme

verb

Opphav

beslektet med brumme

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten å bramme
Artikkelside

pranger

substantiv hankjønn

Opphav

av prange (2

Betydning og bruk

pengepuger
Artikkelside

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med prange (1

Betydning og bruk

glans og prakt;
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

prange 1

pranga

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stå fram med brask og bram, glimre, brikje
Døme
  • ho pranga på framsida av bladet;
  • prangande forgylling
Artikkelside

prange 2

pranga

verb

Opphav

samanheng med prakke

Tyding og bruk

  1. presse, nøyde til å ta imot eller kjøpe; jamfør prakke
    Døme
    • prange varene sine inn på folk
  2. Døme
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel, bytehandel
Artikkelside

prunke

prunka

verb

Tyding og bruk

vise seg i glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med
Artikkelside

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prange (1

Tyding og bruk

glans og prakt;
Artikkelside

prangar

substantiv hankjønn

Opphav

av prange (2

Tyding og bruk

prutar;
Artikkelside

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  2. brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  3. i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote
Artikkelside