Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
335 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

passe 3

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

melde pass (1 i kortspill
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

passe 5

verb

Opphav

av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Betydning og bruk

  1. være riktig eller egnet;
    ha rett størrelse;
    egne seg
    Eksempel
    • passer det å komme?
    • skoene passer ypperlig;
    • de passet godt sammen;
    • han passet ikke til slikt arbeid;
    • beskrivelsen passer ikke på henne;
    • forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
  2. brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
    Eksempel
    • et passende tidspunkt;
    • finne et passende sted

Faste uttrykk

  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • passe seg
    være sømmelig
    • slik oppførsel passer seg ikke
Artikkelside

passe 6

verb

Opphav

av engelsk pass

Betydning og bruk

i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som pass (5; jamfør passe (5

Betydning og bruk

Eksempel
  • en passe mengde;
  • en passe dose sjarm
  • brukt som adverb:
    • passe stor;
    • jeg er sånn passe fornøyd;
    • hun skal bli passe forbanna når hun oppdager dette
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

avleggs, gammeldags
Eksempel
  • disse arbeidsmetodene er for lengst passé
Artikkelside

kongruere

verb

Opphav

av latin ‘treffe sammen, passe sammen’

Betydning og bruk

  1. om geometriske figurer: være helt like;
  2. stemme overens, samsvare;
    falle sammen;
    Eksempel
    • de to fortellingene kongruerte
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Eksempel
    • substantivet og adjektivet kongruerer
Artikkelside

inkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin incongruens av in- og congruere ‘treffe sammen, passe sammen’

Betydning og bruk

mangel på samsvar;
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som pass (5; jamfør passe (5

Tyding og bruk

Døme
  • ei passe mengd
  • brukt som adverb:
    • passe lang;
    • han var passe nøgd med uavgjort;
    • det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

avleggs, gammaldags
Døme
  • desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘treffe saman, passe saman’

Tyding og bruk

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Døme
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Døme
    • kongruere i kjønn og tal
Artikkelside

inkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin incongruens, av in- og congruere ‘treffe saman, passe saman’

Tyding og bruk

skort på samsvar;
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

avpasse

avpassa

verb

Tyding og bruk

få til å passe (5, høve med;
Døme
  • avpasse farten etter tilhøva;
  • avpasse vanskegrada på oppgåvene etter nivået til eleven;
  • avpass væskemengda etter ynskt konsistens på suppa;
  • utgiftene vart avpassa etter inntektene
Artikkelside