Bokmålsordboka
sentre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentre | sentrer | sentra | har sentra | sentr!sentre! |
| sentret | har sentret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sentra + substantiv | sentra + substantiv | den/det sentra + substantiv | sentra + substantiv | sentrende |
| sentret + substantiv | sentret + substantiv | den/det sentrede + substantiv | sentrede + substantiv | |
| den/det sentrete + substantiv | sentrete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk, av centre ‘sentrum’Betydning og bruk
i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen (eller pucken) til en medspiller, særlig fra en av sidene inn mot midten av banen;
jamfør passe (6