Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
nyss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
nysse
‘snappe’
Betydning og bruk
fisken
sypike
(2)
Artikkelside
nyss
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njósn
, av
nýsa
‘snuse etter, speide’
Betydning og bruk
kjennskap til noe
Eksempel
vi fikk nyss om at prisen skulle gå opp
;
politiet fikk nyss i planene
Artikkelside
nyss
3
III
adverb
Opphav
trolig
etter
lavtysk
nies
Betydning og bruk
for en liten stund siden
;
nylig, nettopp
Eksempel
det ringte noen til deg
nyss
;
hun har nyss flyttet
like
(
3
III
, 2)
Eksempel
det er
nyss
før starten går
Artikkelside
rettnå
,
rett nå
adverb
Betydning og bruk
nå snart
;
om kort tid
for kort tid siden
;
nyss
Artikkelside
nylig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýliga
Betydning og bruk
som hendte for kort tid siden
Eksempel
presidentens
nylige
besøk i England
brukt som adverb: for kort tid siden
;
nettopp
(2)
,
nyss
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
nylig
utkommet bok
Faste uttrykk
for nylig
for kort tid siden
han var i Bodø for nylig
Artikkelside
få snusen i
Betydning og bruk
få rede på, nyss om
;
Se:
snus
Artikkelside
vink
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vinke
Betydning og bruk
enkelt vinkende bevegelse
beskjed
;
tegn
Eksempel
hunden lystret det minste
vink
;
få et
vink
om noe
–
nyss, tips
;
gi gode råd og
vink
Artikkelside
sypike
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: ugift kvinne som lever av å sy for folk
liten torskefisk,
nyss
(
1
I)
,
Trisopterus minutus
Artikkelside
spurlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spørre
Betydning og bruk
spørsmål
Eksempel
det var
spurlag
etter deg i går
;
få
spurlag
på noe
–
få greie på, nyss om
Artikkelside
snus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snuse
Betydning og bruk
teft
,
vær
(
3
III
, 4)
tobakk i pulverform
Eksempel
ta seg en pris
snus
Faste uttrykk
fint som snus
(fra
svensk
) helt fint, storartet
få snusen i
få rede på, nyss om
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
nyss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nysn
Tyding og bruk
kjennskap til noko
;
ymt
Døme
han fekk nyss i planane til naboen
;
ho høyrte nyss om kva han heldt på med
Artikkelside
nyss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg at
nysse
‘snappe’
Tyding og bruk
fisken
sypike
Artikkelside
nyss
3
III
,
nyst
adverb
Opphav
truleg etter
lågtysk
nies
Tyding og bruk
for ei lita stund sidan
;
nyleg, nettopp
Døme
dei har
nyss
flytta
;
dei gifta seg no
nyss
like
(
4
IV
, 2)
Døme
nyss
før jul
Artikkelside
rettno
,
rett no
,
rett nå
,
rettnå
adverb
Opphav
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
no snart
;
om stutt tid
Døme
eg er klar
rettno
for stutt tid sidan
;
nyss
Døme
han var her
rettno
Artikkelside
nyleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýliga
Tyding og bruk
som hende for kort tid sidan
Døme
det nylege valet i landet
brukt som adverb: for kort tid sidan
;
nettopp
(2)
,
nyss
(
3
III
, 1)
Døme
ei
nyleg
utkomen bok
;
det har
nyleg
regna
Faste uttrykk
for nyleg
for kort tid sidan
for nyleg var eg i Trondheim
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
nysn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
njósn
, av
nýsa
‘snuse, speide’
Tyding og bruk
teikn, vink, ymt, svakt rykte,
nyss
(
1
I)
Døme
få nysn i noko
;
han fekk nysn om saka
Artikkelside
nettopp
adverb
Opphav
av
nett
(
3
III)
og
opp
, opphavleg ‘heilt opp’
Tyding og bruk
nøyaktig
(2)
,
akkurat
(1)
,
nett
(
3
III)
Døme
nettopp, slik er det!
det er nettopp det eg meiner
;
han er ikkje nettopp den greiaste i klassa
for ein augeblink sidan
;
i stad
;
nyss
(
3
III
, 1)
Døme
dei gjekk no nettopp
i augeblinken
;
akkurat no
Døme
eg står nettopp og ventar
om ein augeblink
Døme
konserten skulle nettopp ta til
Artikkelside
kvitter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kvittr
‘rykte’
;
av
kvitre
Tyding og bruk
song frå småfuglar
;
fuglekvitring
laust rykte
;
nyss
(
1
I)
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
,
samanheng
med
latin
sol
;
gresk
helios
Tyding og bruk
sjølvlysande
himmellekam
som er midtpunktet i eit planetsystem
;
fiksstjerne
Døme
mylderet av soler i Vinterbrauta
særleg
:
sol
(
1
I
, 1)
som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
snu seg med sola
–
i same leia som sola går over himmelen
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
–
vi hadde skya vêr i ferien
sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
når ein snakkar om sola, så skin ho
;
blid som ei sol
–
strålande blid
lysande punkt
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
solskin
Døme
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
;
kverve som dogg for sol
–
bli sporlaust borte
strålande vakker jente, kvinne
;
særs blid jente, kvinne
Faste uttrykk
det finst ingenting nytt under sola
på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
(etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100