Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

nordlys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

polarlys på nattehimmelen i nordlige strøk;
aurora borealis;
jamfør sørlys
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

romvær

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk space weather

Betydning og bruk

i fysikk: tilstand i solsystemet som gjelder solstormer, solvind og andre kortvarige værforhold
Eksempel
  • årsaken til uvanlig mye nordlys er et helt spesielt romvær
Artikkelside

sørlys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

polarlys sett rundt Sørpolen;
aurora australis;
jamfør nordlys
Artikkelside

hete 3

verb

Opphav

norrønt heita

Betydning og bruk

  1. ha som navn
    Eksempel
    • jeg heter Leah, hva heter du?
    • han heter Christian etter bestefaren;
    • hva het firmaet du arbeidet for?
    • hovedstaden i Norge heter Oslo;
    • det fjellet der heter Svartkollen;
    • avisen heter Nordlys;
    • det er så sant som jeg heter Eva
  2. Eksempel
    • det er noe som heter anstendighet;
    • det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
    • være levende interessert i alt som heter teater og ballett;
    • hun kan ikke eie det som heter samvittighet;
    • sykdommen tappet meg for alt som heter energi
  3. ha som (korrekt) språklig betegnelse
    Eksempel
    • hva heter det på norsk?
    • det heter ‘nitid’, ikke ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • hete seg
    bli sagt
    • det heter seg at han dro til Amerika
  • som det heter
    som det blir kalt;
    som det ofte blir sagt
    • hun er designer, som det heter;
    • ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

nordlysbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ringformet belte rundt jorda der det pleier å være nordlys
Artikkelside

nordlysforskning, nordlysforsking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskapelig gransking av nordlys
Artikkelside

nordlysturisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

turisme der målet er å oppleve nordlys
Artikkelside

nordlysaktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skiftende nordlys som viser seg på himmelen
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

nordlys, nordljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skiftande, blakrande lys som visest på himmelen i nordlege strøk når det er mørkt;
aurora borealis;
jamfør sørlys
Artikkelside

bragd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bragð, opphavleg ‘snøgg rørsle’

Tyding og bruk

  1. framifrå prestasjon;
    Døme
    • gjere ei bragd;
    • ynskje å utføre ei bragd;
    • den olympiske meisteren gjentok bragda fire år seinare
  2. særmerkt preg eller utsjånad
  3. måte å gjere noko på;
    Døme
    • ei finsleg bragd
  4. vevnad med mønster
  5. noko som lyser;
Artikkelside

nordlysbelte, nordljosbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ringforma belte rundt jorda der det plar vere nordlys
Artikkelside

nordlyse

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lyse (3

Tyding og bruk

Artikkelside

fenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’

Tyding og bruk

  1. det som blir oppfatta av sansane (stundom til skilnad frå tinga i seg sjølve);
    noko som finst eller hender;
    Døme
    • fenomenet nordlys;
    • (skattesvik, arbeidsglede e l er) eit vanleg, uvanleg, sjeldsynt, merkeleg fenomen
  2. noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
    Døme
    • ho er eit fenomen til å snikre
Artikkelside

vêrlys, verlys, vêrljos, verljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vêr (2

Tyding og bruk

Artikkelside

blafre

blafra

verb

Opphav

av blaffe

Tyding og bruk

  1. om lys, eld: blaffe (1) snøgt og sterkt
    Døme
    • lysa blafra i trekken;
    • blafrande nordlys
  2. om segl, flagg o.l.: slå i lufta;
    Døme
    • flagga blafra i vinden
Artikkelside

sørlys, sørljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

polarlys sett rundt Sørpolen;
aurora australis;
jamfør nordlys
Artikkelside

nordlysturisme, nordljosturisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

turisme der målet er å oppleve nordlys
Artikkelside

nordlysaktivitet, nordljosaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiftande nordlys som viser seg på himmelen
Artikkelside