Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
283 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

nesten

adverb

Opphav

opprinnelig trolig akkusativ av neste (2

Betydning og bruk

  1. på det nærmeste;
    så godt som;
    Eksempel
    • han er nesten like høy som du;
    • jeg hadde nesten glemt det
  2. brukt for å gjøre et utsagn litt mindre bestemt eller bindende
    Eksempel
    • jeg tror nesten det
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmeste’; av neste (2

Betydning og bruk

mest i religiøst språk: medmenneske
Eksempel
  • du skal elske din neste som deg selv
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

striregn, stridregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kraftig regn;
Eksempel
  • i morgen er det meldt striregn nesten hele dagen
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

uselgelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke får solgt;
som ingen vil kjøpe;
Eksempel
  • en uselgelig vare;
  • huset er så gammeldags at det er nesten uselgelig
Artikkelside

uslåelig

adjektiv

Betydning og bruk

som (nesten) ikke kan slås, overvinnes eller overgås
Eksempel
  • hans konkurrent var uslåelig;
  • en uslåelig rekord;
  • ost og vin er en uslåelig kombinasjon
Artikkelside

usynlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan se
    Eksempel
    • usynlig blekk;
    • legge inn en usynlig søm i fôret;
    • stien var så smal at den nesten var usynlig;
    • huset er usynlig fra veien
  2. som en forestiller seg, men som ikke kan oppfattes med sansene;
    Eksempel
    • markedets usynlige hånd;
    • kjempe mot en usynlig fiende;
    • være knyttet sammen med usynlige bånd
  3. som er vanskelig å legge merke til;
    Eksempel
    • føle seg usynlig;
    • gjøre seg usynlig i folkemengden;
    • lide av en usynlig sykdom
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

nesten

adverb

Opphav

opphavleg truleg akkusativ av neste (2

Tyding og bruk

  1. nær på;
    så godt som;
    Døme
    • ho er nesten like høg som du;
    • eg hadde nesten gløymt det
  2. brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar eller bindande
    Døme
    • eg trur nesten det
Artikkelside

nest 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av neste (3

Tyding og bruk

lausleg sydd sting
Døme
  • setje fem nestar i såret
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmaste’; av neste (2

Tyding og bruk

mest i religiøst mål: medmenneske
Døme
  • du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside

attkjenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

til å kjenne att;
Døme
  • bandet lagar særs attkjenneleg musikk;
  • du var nesten ikkje attkjenneleg med den nye sveisen
Artikkelside

utømmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som aldri tømmest eller tek slutt;
Døme
  • ei utømmeleg kjelde til leik og moro;
  • havet er nesten ein utømmeleg ressurs
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste
Artikkelside

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
    • paret levde av luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane;
    • dei levde for kunsten
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

usårbar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan svake punkt
    Døme
    • anlegget er nesten heilt usårbart
  2. som er vanskeleg å såre eller skade;
    Døme
    • ha ei kjensle av å vere usårbar;
    • sjølvironien gjer henne usårbar
Artikkelside

usalbar

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg eller ulovleg å selje;
som ingen har lyst til å kjøpe
Døme
  • huset er så nedslite at det er nesten usalbart
Artikkelside

uslåeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som (nesten) ikkje kan slåast, overvinnast eller gjerast betre
Døme
  • laget er uslåeleg på heimebane;
  • ein uslåeleg rekord;
  • kaffi og sjokolade er ein uslåeleg kombinasjon
Artikkelside