Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
268 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

nesten

adverb

Opphav

opprinnelig trolig akkusativ av neste (2

Betydning og bruk

  1. på det nærmeste;
    så godt som;
    Eksempel
    • han er nesten like høy som du;
    • jeg hadde nesten glemt det
  2. brukt for å gjøre et utsagn litt mindre bestemt eller bindende
    Eksempel
    • jeg tror nesten det
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmeste’; av neste (2

Betydning og bruk

mest i religiøst språk: medmenneske
Eksempel
  • du skal elske din neste som deg selv
Artikkelside

uhørlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan høres;
ikke hørlig
Eksempel
  • hviske med nesten uhørlig stemme
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

hudløs, hudlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med avslitt eller avreven hud
    Eksempel
    • de rodde til håndflatene ble nesten hudløse
  2. i overført betydning: som blottlegger seg selv;
    Eksempel
    • hun er sår, nesten hudløs i sine skildringer
Artikkelside

patologisk

adjektiv

Opphav

av patologi

Betydning og bruk

  1. som gjelder patologi eller patologer
    Eksempel
    • en patologisk undersøkelse;
    • patologisk institutt
  2. som avviker fra det normale;
    Eksempel
    • hans interesse for skytevåpen er nesten patologisk
Artikkelside

slunken

adjektiv

Opphav

beslektet med slank

Betydning og bruk

  1. (nesten) tom
    Eksempel
    • slunkne lommebøker;
    • en slunken kommunekasse
  2. Eksempel
    • en slunken bikkje;
    • slunkne fisker
  3. som henger slapt ned
    Eksempel
    • slunken hud
Artikkelside

ha på tunga

Betydning og bruk

nesten huske, være nær ved å si (noe);
Se: tunge
Eksempel
  • jeg har det på tunga
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

daglig

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Betydning og bruk

  1. som finner sted (nesten) hver dag
    Eksempel
    • være i daglig bruk;
    • han har sin daglige gang her i huset
    • brukt som adverb:
      • hende daglig;
      • det går båt tre ganger daglig
  2. som hører hverdagen til;
    vanlig
    Eksempel
    • daglig antrekk;
    • stå for den daglige driften;
    • daglig kost;
    • det daglige brød

Faste uttrykk

  • daglig leder
    yrkestittel for person som står ansvarlig for drift og ledelse av en virksomhet
  • til daglig
    vanligvis
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

nesten

adverb

Opphav

opphavleg truleg akkusativ av neste (2

Tyding og bruk

  1. nær på;
    så godt som;
    Døme
    • ho er nesten like høg som du;
    • eg hadde nesten gløymt det
  2. brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar eller bindande
    Døme
    • eg trur nesten det
Artikkelside

nest 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av neste (3

Tyding og bruk

lausleg sydd sting
Døme
  • setje fem nestar i såret
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmaste’; av neste (2

Tyding og bruk

mest i religiøst mål: medmenneske
Døme
  • du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside

synonym 2

adjektiv

Opphav

frå gresk, av syn- og onyma ‘namn’; jamfør syn-

Tyding og bruk

som tyder det same eller nesten det same;
Døme
  • ord som ‘ven’, ‘vakker’ og ‘pen’ er synonyme
Artikkelside

synonym 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av synonym (2

Tyding og bruk

ord med same eller nesten same tyding som eit anna ord
Døme
  • 'syne' og 'vise' er synonym
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

ha på tunga

Tyding og bruk

nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko);
Sjå: tunge
Døme
  • eg har det på tunga
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

stundimellom

adverb

Tyding og bruk

ein og annan gongen;
av og til;
Døme
  • stundimellom vart det nesten keisamt
Artikkelside