Bokmålsordboka
hørlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hørlig | hørlig | hørlige | hørlige |
Betydning og bruk
som kan høres
Eksempel
- stemmen var godt hørlig;
- lydene var knapt hørlige
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hørlig | hørlig | hørlige | hørlige |